Nyheter

‘Kostyme­krig er kulturkrig’

– Dersom en konservativ, amerikansk politiker hadde kledd seg ut som indianer, ville det åpenbart blitt oppfattet som et forsøk på politisk provokasjon, sier ­amerikansk professor.

I USA er det lang tradisjon for at hvite kler seg ut som indianere. Under «teselskapet» i Boston i 1773, angrep kolonister et skip i havna i Boston og heiv verdifull telast overbord. De var kledd ut som Mohawk-indianere.

Da finansminister Siv Jensen i helga kledde seg ut som indianer for å gå på Finansdepartementets høstfest, skapte hun heftig debatt. Sametingspresidenten kalte det smakløst, andre mente at «krenkelseshysteriet» hadde nådd nye høyder.

Kulturkrigen

I USA blir debatten om det er uproblematisk eller historieløst at en hvit majoritet bruker minoriteters klesdrakter for å ha det gøy på karneval, gjerne mer intens rett før ­Halloween.

Douglas Rossinow, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo, mener kostymediskusjonene er et symbol på kulturkrigen mellom det progressive og konservative i USA. Konflikten har vart siden 80-tallet, og den er ikke bare politisk: Mange av konfliktene dreier seg rundt religion, men også kjønn og familie og dine sosiale verdier.

Rossinow, som selv er amerikaner, nevner universitetsrektorer som sier at studenter skal tenke seg om når de kler seg om til Halloween som eksempel.

– Da vil den politiske høyresida si at dette er typisk for ­venstreliberale som er ute etter politisk korrekthet og kontroll.

Dette er noe de konservative vil oppnå, mener Rossinow.

– De kler seg opp i kostymer de vet er støtende for enkelte, for da vet de at de vil oppnå reaksjoner, og støtte fra sine egne, sier han.

Han legger til at han ikke aner om Siv Jensen tenkte slik – at ­reaksjonene ville komme henne selv til nytte.

– Men dersom en konservativ, politisk leder hadde gjort det samme i USA, ville det helt åpenbart vært oppfattet som om det var gjort med vilje for å provosere fram en politisk konflikt.

Rossinow sammenligner det med kontroversen om å knele under nasjonalsangen før fotballkamper i USA. Han mener Donald Trump bevisst hånet ­disse spillerne, fordi det ville gagne ham selv.

– Det var nyttig for Trump, fordi tilhengerne ble minnet på hvorfor de stemte på ham.

LES KOMMENTAR: Kva ville Månestråle gjort

Blackface

Ved St. Thomas-universitetet er følgende listet opp for studentene som uakseptable kostymer før Halloween, ifølge nettstedet The college Fix: Hodeplagg fra amerikanske ­urfolk, kle seg ut som «meksikaner» ved å bruke ­hodeplagget sombrero, kle seg ut som en «geisha» og alle former for «blackface». På Princeton-universitetet skal studentene engasjeres i samtale om hvordan «kultur ikke er et kostyme».

«Blackface» var opprinnelig teatersminke, som skulle karikere svarte, og ble brukt mye i teater. I dag er det ikke mange som synes det verken er underholdende eller akseptabelt.

Lakota-folket

Professor Øyvind Ravna jobber for tiden med boka «Fra Little Bighorn til Standing Rock», som handler om Lakota-folket på prærien i Midtvesten. Han er professor og leder av forskergruppe for same- og urfolksrett ved UiT – Norges arktiske universitet, og hadde nylig et åtte måneders forskeropphold ved American ­Indian Studies, ved universitetet i ­Wyoming. I bokprosjektet sitt bruker han fortrinnsvis begrepet amerikansk urfolk eller det konkrete navnet på folket. Det er imidlertid i en del sammenhenger, også offentlige, fortsatt alminnelig å bruke betegnelsen «American Indians» selv om «Native Americans» er oppfattet som mer korrekt. Kommer vi til Canada, brukes det mer moderne uttrykket «FirstNations».

LES OGSÅ: Forsvarer joik i Stjernekamp 

Darwin

– Det er en stor debatt hvordan bruke urfolks navn og identitet i USA, særlig rettet mot kommersiell utnyttelse av utenforstående,­ sier Ravna og nevner fotball-lagene «Washington Redskins» og «The Fighting Sioux» i Nord-­Dakota, som det har vært mye diskusjon om i USA.

For 100 år siden trodde mange hvite amerikanere at indianerne ville forsvinne og bli nøytralisert, de ville ikke kunne overleve i et hvitt samfunn.

– Et darwinistisk syn hvor det å konkurrere om plassen og livet hadde klare, rasistiske uttrykk. Men dette slo feil. Til tross for undertrykkelsen har de kunnet si: Vi er her ennå, sier Douglas Rossinow.

Amerikanske urfolk er fremdeles en minoritet, men betydelige i visse områder, og har opprettholdt sin kulturelle identitet til tross for undertrykkelse og vanskelige tider.

Amerikanske indianere sliter med mye fattigdom, og mange lever i områder med høy arbeidsledighet. I tillegg til historiske traumer, har de mange sosiale utfordringer.

– Det blir feil å bruke kulturen til noe kommersielt. I hvert fall når det gjelder drakter til karnevalskostymer. I dag er det allerede en høy terskel for urfolk å ta på deg draktene selv. Det gjøres kun ved spesielle anledninger, og brukes med respekt av de som eier det, sier Øyvind Ravna.

– At andre bruker klær som kostymer blir oppfatta sårende og respektløst. Man kan jo ­undres på om de som velger å bruke det vet noe om urfolks kultur og tradisjon.

Ravna mener bevisstgjøringen og debatten skjøt fart på 90-tallet. Men det begynte å røre på seg helt tilbake til 70-årene, med okkupasjonen på Wounded Knee.

– Vi må ikke glemme at ­urfolkene har vært veldig ­undertrykt i USA. Øyvind Ravna mener det gjelder generelt over hele verden: Det er ikke stuerent å misbruke andre folks kultur. Men man må skille: De som bruker et utfolks plagg, ved spesielle anledninger og med respekt. For eksempel når dronning Sonja har på seg samekofte, for å ære samene som folk.

– Noe helt annet er de som kler seg ut på et festlig karnevalsparty, mener Ravna.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter