Kvinnekamp mot atomvåpen

– Kvinnene stod i snø og regn. Det var rad på rad med kvinner, sier soknepresten i Kvernes og Kornstad på Ytre Nordmøre, Magne Hoem, om kampen mot atomvåpen.

Fredag ble det kjent at ­Nobels fredspris går til Ican, den ­internasjonale kampanjen for å stoppe­ atomvåpen. Hoem ­mener det er først og fremst er unge kvinner og mødre som har stått i front i atomkampen.

– Seieren i kampen for skaperverket og mot masseødeleggelsesvåpen ville ikke vært her i dag, hadde det ikke vært for den sterke støtten fra kvinnene, sier soknepresten.

Han var selv svært aktiv i fredskampen, blant annet gjennom Kristent Fredslag, og han var en av initiativtakerne til «Nei til atomvåpen» i 1979, som i dag er en av organisasjonene som ­leder Ican Norge.

Ville Jesus trykt?

En av disse­ kvinnene var Gerd Grønvold Saue, tidligere journalist, forfatter og salmedikter. Hun har vært leder for Norges Fredsråd, styremedlem i Det internasjonale fredsbyrå og leder for Kristne arbeidere, som hun ble medlem av i 1949.

– Jeg engasjerte meg ut ifra idealistiske, kristne grunner, ikke politiske grunner. «Ville Jesus har trykt på knappen?», spurte vi, og svaret var gitt. Det ville han selvsagt ikke, sier Saue.

I 1962 demonstrerte husmødre med barn i barnvogner utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. «Vi ber dere av hensyn til våre barn, alle barn i Norge­ og barna i hele verden om å stoppe­ alle prøver med atomvåpen! Både i øst og vest! Hør vår bønn for barnas skyld!» stod det på en av fanene, signert «Norske mødre».

Saue er glad for at engasjerte kvinner nå får anerkjennelse for jobben de har gjort i kampen mot atomvåpen.

– Det var menn med også, men det var jo kvinnene som stod på. Selv er jeg så gammel at jeg ikke engasjerer meg like mye lenger, men jeg følger med, sier 87-åringen, som er medlem av Kristne arbeidere for 70. år på rad. Det var ikke lett å være kristen og fredsaktivist, forteller Saue.

– Det har vært en vanskelig kamp. Vi ble hverken godtatt her eller der. Veldig mange kristne likte ikke den slags engasjement, og de politiske partiene likte ikke den kristne begrunnelsen. Hele livet har jeg falt mellom to stoler, sier Saue, som er veldig glad for at Ican har fått fredsprisen.

LES MER: Ambisjonen Norge ga opp

Relasjoner

Kvinnene i organisasjonen «Bestemødre for fred» har delt ut løpesedler utenfor Stortinget i årevis, for å opplyse folket om kriger, konflikter og fredsarbeid i verden, blant ­annet om atomvåpen.

– Vi føder jo barn, og jeg tror kanskje kvinner er mer opptatt av den andre, mens menn er mer handlingsorienterte, sier Ellen Poulsson, talsperson for Bestemødre for fred. Hun kjenner seg igjen i Hoems uttalelse, og tror kvinner er mer opptatte av relasjonene mellom mennesker.

«I den kalde krigens tid ble ­Bestemødrene av mange betraktet som svermere, uvitende eller venstrevridde i sin opposisjon. Uro blant kvinner og unge rundt sikkerhetspolitikken var et faresignal», skrev Randi Aas i boka «Bestemødre på Stortings plass», som var det organisasjonen het fra oppstarten i 1983.

Daglig leder for Ican Norge, Anne Marte Skaland, sier kvinnene har hatt en stor betydning også i denne organisasjonen.

– Arbeidet for nedrustning har tradisjonelt vært dominert av menn, men nå ser vi et mye større mangfold enn før. Forhandlingslederen var kvinne, mange lobbygrupper ledes av kvinner og lederen av Ican International er kvinne, sier Skaland.

Sokneprest Hoem er glad for at kvinnene fortsatt står på i kampen mot atomvåpen,

– Jeg registrerer at det er en ny generasjon med kvinner som tar over. Når vi ser bakover er det kvinner med hele veien. De gir seg aldri, sier han.

LES MER: Fredsprisen griper inn i norsk atomdebatt