– Jeg tror det er viktig med humor og selvironi innen religion. Man må kunne humre litt av seg selv, sier informasjonsansvarlig i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Dag Aanensen.
– En kjempemulighet
Musikalen Book of Mormon har premiere 2. september på Det norske teatret. Forestillingen er ren satire, og gjør til dels narr av trossamfunnet. Men mormonene lar seg ikke fornærme.
I forbindelse med oppsetningen har de laget en mediepakke der de aktivt går inn for å bruke anledningen til å informere om seg selv – og det de kaller den virkelige Mormons bok.
Blant annet har de bestilt annonseplass i teaterprogrammet til oppsetningen. Der vil de vise til egen Facebook-side og nettsteder, der de jevnlig skal publisere videoer av norske medlemmer som forteller om trossamfunnet.
– Vi må tåle at vi blir utsatt for religiøs satire. Slik vi ser det er dette ren underholdning. Kirken har ingen tilknytning til musikalen, samtidig gir den oss en kjempemulighet til å informere og forklare hva Mormons bok egentlig er, mener Aanensen.
LES OGSÅ: Mormonbehandling
«Les boka»
Det er ikke bare i Norge at trossamfunnet har valgt en offensiv tilnærming til forestillingen. Da stykket ble satt opp i Storbritannia i 2013, svarte mormonene med store reklameplakater som sa: «Du har sett stykket, nå les boka».
«I en tid der vi lett lar oss krenke hadde det vært enkelt å piske opp en mediestorm rundt Book of Mormon. Men det virker ikke som mormonenes PR-team er interessert i det», bemerket Simon Kelner, tidligere redaktør i avisen The Independent.
Som kontrast viste han til reaksjonene på Jesus Christ Superstar (1970) og Jerry Springer: The Opera (2003), som var preget av indignasjon.
«Mormonene kunne fått all den oppmerksomheten de ville, demonstrasjoner, protester, debatt i parlamentet. Men det ville vært den gale formen for publisitet. Ved å snu det til noe positivt fremstiller de seg som moderne, åpne, inkluderende og forståelsesfulle», skrev han.
– Humørløs surpomp
Kommunikasjonsekspert og daglig leder i NOR PR, Fredrik Hannerstad, karakteriserer mormonenes strategi som «bevisst og gjennomtenkt».
– Mormonene blir nok av mange i Norge oppfattet som en smal gruppering, som lever etter svært strenge rammer. Å demonstrere mot en satirisk musikal vil bidra til å polarisere, og dermed også å marginalisere, mormonene. Det tviler jeg på at de er tjent med, skriver Hannerstad i en e-post.
Han mener noen og enhver kan ha godt av å se på seg selv med et skråblikk iblant.
– Når humor blir brukt «mot deg» som metode og kommunikasjonsmiddel, er det veldig vanskelig å opponere uten å bli sett på som en humørløs surpomp. Det har mormonene skjønt.
LES MER: Mange musikaler med religionssmak
Ville vært forsiktige
Da musikalen ble satt opp i Storbritannia, takket mormonene nei til andre trossamfunn som tilbudte seg å demonstrere mot forestillingen i fellesskap.
Tom Frisvold, pressetalsmann for Jehovas Vitner i Norge, er usikker på hvilken strategi de ville valgt, om det var deres trossamfunn som ble utsatt for denne typen satire.
– Jeg tror ikke nødvendigvis det hadde vært problematisk, men vi ville nok vært forsiktige med å bruke det til vår egen fordel. Vi vil jo helst unngå noe som kan komme i konflikt med riktig fremstilling av oss, sier han.
Frisvold understreker at ytringsfrihet er noe Jehovas Vitner setter høyt.
– Ytringsfrihet er kommet for å bli, men den medfører også et ansvar. Noen ganger berører den også andres følelser, og krenker andres frihet.
– Ikke regi selv
Kommunikasjonsekspert Hannerstad har inntrykk av at trossamfunnene har en vei å gå når det gjelder å benytte motsetninger, debatt og kritikk til å nå ut med egne budskap.
– De gangene jeg registrerer at kristne organisasjoner deltar i debattprogrammer, er det som oftest på bakgrunn av saker eller hendelser som har oppstått utenfor kommunikasjonsavdelingene i disse organisasjonene, sier han.
Han forklarer at å regissere en debatt kan være en virkningsfull teknikk for å styre informasjonsstrømmen – og dermed styre hvilket inntrykk en leser eller tv-seer skal sitte igjen med.
– Noe kritikk kan bidra til å øke oppmerksomheten og gi anledning til fremme eget syn. Men svært kraftig kritikk, slik som i kjølvannet av NRKs «Pengepredikanten», vil rive i filler et omdømme, forklarer han.
LES OGSÅ: Leter etter døde de kan døpe
Fornuft og følelser
Kommunikasjonsekspert i Zynk, Sigurd Grytten, minner om at Norge ikke har lang tradisjon for å tøyse og tulle med tro.
– De siste årene har det vært mye debatt knyttet til satire og islam, og mindre fokus på at også en del kristne føler seg krenket. Mye har handlet om hva som er blasfemi og ikke.
Reaksjonen til den som utsettes for satire, faller gjerne i én av to hovedkategorier, sier han.
– Du kan respondere umiddelbart og gjerne med sterke følelser, eller du kan respondere på en måte som krever mer resonnering og tankekraft. Det mormonene gjør er å respondere på den andre måten, med fornuft.