Nektes trosmøter på skolen

– Skoleledelsen er mer styrt av frykt enn ønsket om at ungdom skal få utvikle seg, sier Karl-Johan Kjøde i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, (NKSS), kalt Laget.

Flere skoler nekter ­religiøse ungdommer å møtes. Ifølge ­Kjøde begrunner skoleledere det med at de frykter at muslimske ungdommer skal radikaliseres.

Sosial kontroll

– Har ikke rektorene et legitimt argument?

– Jeg har hørt at muslimske ungdommer kan drive sosial kontroll om de blir organisert. Jeg tenker motsatt: Blir muslimer engasjert i frivillig arbeid, kan skoleledelsen finne gode tiltak mot kontrollen. Men unge må også få gjøre feil. Skole­ledelsen kan heller veilede underveis i stedet for å forby noe i forkant, sier Karl-Johan Kjøde.

Ved at religiøse skolesamlinger er åpne og elevstyrte, gir det opplæring i norsk demokrati­tradisjon og slik hindrer radikalisering, mener han.

Nøytralt område

Det er ikke noe som tilsier at muslimske blir radikalisert om de samles på skolen, men det er en mulighet, sier Kari Vogt, islamekspert.

– Er restriktive regler en god måte å møte religiøse ungdommer?

– Alternativet er å unnlate å stille spørsmål. Skolen er et nøytralt område der alle skal trives, og det går an å si at det er visse interesser og religiøst engasjement man skal dyrke utenfor skolen. Jeg tror man kan diskutere seg fram til en løsning, sier Vogt.

Samtaler

Hun mener at skole­lederne må kjenne til hva som skjer i ungdomsmiljøene. Har de et godt forhold til elevene og vet hva som skjer blant de ­religiøse, kan skolen også finne fram til gode ordninger på skolen. Vogt ville ikke «sluppet noe løst» uten samtale og diskusjon med ­elevene.

– Samtaler er grunnleggende. Det dreier seg mye om sunn fornuft, sier hun.

Om ulike religiøse ­grupper får ha samlinger, kan dette være uheldig for skolemiljøet og ­skape motsetningsforhold mellom kristne, muslimer og ikke-troende.

Hun kjenner til eksempler på at det har vært slik «rivalisering» i skolemiljø i Oslo, men vet ikke hva som har blitt utfallet.

LES OGSÅ: Kirkelig dialogsenter er bekymret for norsk muslimfrykt

Flere skoler

Flere og flere skoler nekter kristne elever i ungdomsskoler og ­videregående skoler å ha organiserte samlinger, hevder Karl-Johan Kjøde som har ledet Norges ­Kristelige Student- og Skoleungdoms­lag, (NKSS) i ett og et halvt år. Det gjelder en ungdomsskole på Bømlo, en i Sandnes, flere i Oslo, flere skoler i Kristiansand-­området og en videregående skole utenfor Drammen.

– Kristiansand-skolene har heldigvis snudd sine opprinnelige avgjørelser, sier Kjøde.

Utdanningsetaten i Oslo er ikke kjent med det Kjøde ­beskriver, sier de i en e-post. Skolene kan selv bestemme «hvorvidt de ­ønsker å tilrettelegge for religiøs praktisering for elevene». Skolene kan låne ut «ledige rom til religiøs og livssynsbasert elevaktivitet, forutsatt at aktiviteten er frivillig og initiert av elevene selv.»

Livssynsnøytral

To andre grunner som skolene oppgir for ikke å tillate religiøse arrangement er at de ikke vil ha klikker og at skolen skal være livssynsnøytral.

– Hvorfor kan dere ikke ­akseptere at rektorer vil at skolen skal være livssynsnøytral, Kjøde?

– «Livssynsnøytral» ser ut til å bety at skolen skal være ­sekulær. Da må store elevgrupper 
fortrenge sin identitet. Det er ­bedre å snakke om en livssyns­åpen skole. Da kan elever få rett til å møtes rundt det de tror på, sier Laget-lederen.

Ikke krenket

Skoler ­krenker ikke elevenes trosfrihet så 
lenge de behandler alle likt, sier Dag Øistein Endsjø, professor i ­religionsvitenskap og ekspert på religion og menneskerettigheter.

– Skolene må i utgangspunktet tillate alle eller ingen. Men det er ikke en menneskerett å få lov til å ha religiøse arrangement på en skole så lenge reglene er de samme for alle religiøse grupper, sier Endsjø.

LES OGSÅ: – Negative oppslag fremmedgjør muslimer

Retningslinjer

Staten må lage felles retningslinjer for hvordan barne- og ungdomsorganisasjoner skal få bruke skolene slik at ikke den enkelte rektor bestemmer, vedtok Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) på sitt landsting i mai. Partiene KrF, SV, Miljøpartiet og Sp støtter dette, etter å ha blitt utfordret av Laget.

Kari Vogt ser ikke noen grunn til at det skal innføres like regler for alle skoler i landet.

– Dette bør være nokså udramatisk. Om det ikke er det, bør man se på hvorfor enkelte skoler mener dette er et problem, sier den pensjonerte islamforskeren.

Rektorer kjenner lokale forhold og kan ha grunn til å være restriktive, mener hun.

Nektet formelt skolelag

– Religionsutøvelse er ikke noe skolen har ansvar for, sier ­Laila Handelsby, rektor ved Røyken ­videregående skole.

Hun har ikke tillatt at det 
opprettes et lag i regi av 
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Det var 
ingen lett avgjørelse, ­forsikrer hun. Skolen har heller ikke 
tillatt at for eksempel ­muslimske elever får eget bønnerom.

– Privatsak

Handelsby har sagt til kristne elever at de 
gjerne må samles og be, men 
tillater ikke at dette ­formaliseres i et lag med navnet Røyken 
videregående skoles skolelag.

– Dette ser vi på som en 
privatsak vi som skole ikke har ansvar for. Ønsker de å be, må de gjerne bruke skolens felles­områder og finne et skjermet sted der. Vi prøver å behandle alle likt, slik at ingen blir til­sidesatt, sier Handelsby.

Dette er et felles standpunkt rektorer ved videregående skoler i Buskerud har, ifølge rektoren.

Ikke ansvar

– Er du redd for at muslimske ungdommer 
oppretter grupper og bidrar til radikalisering?

– Det vet jeg ikke nok om til at jeg kan ta stilling til. Men det er ikke skolens ansvar å bidra til at religiøse grupper opprettes.

– Forstår du at kristne 
ungdommer opplever at deres trosutøvelse blir begrenset?

– Jeg hadde håpet at de ikke skulle oppleve det. De får ikke innfridd sitt ønske, men det er ikke min mening å ­begrense trosutøvelsen. Den ­behøver imidlertid ikke gjøres på 
skolen, sier Laila Handelsby.