Nyheter

Presten ga Sidig troverdighet

Prest Nils Terje Andersen stilte som vitne for ny-kristne Sidig og kona i asylnemnd denne uka. I 10 saker har dette skjedd etter at konvertitt­avtalen mellom regjeringen og støttepartiene kom på plass.

– Vitner er viktig, for vi kan si hva vi har sett og hørt – hvordan de har utøvd troen og reflekterer rundt den, sier Nils Terje Andersen.

Han er opprømt og optimistisk etter å ha vitnet for en asylnemnd tirsdag og onsdag. Andersen er sokneprest i Vågsbygd kirke der Sidig og familien gikk i kirkeasyl i november i fjor da de fikk endelig avslag på asylsøknaden.

LES OGSÅ: Listhaug og KrF enige om konvertitter

Ny instruks

Familien har fått en ny sjanse denne uka. Mens de har sittet i kirkeasyl har UNE fått ny instruks for såkalte konvertittsaker. Derfor kunne Nils Terje Andersen og daglig leder i Vågsbygd kirke, Per Gunnar Pedersen, være troverdighetsvitner for familien. Dette har ikke skjedd i slike asylsaker før 1. januar i år.

– Vi opplevde at nemnda var ærlig og oppsøkende for å finne ut av troverdigheten. At paret møtte ordentlige spørsmål var en god opplevelse i seg selv, sier Nils Terje Andersen.

LES OGSÅ: UNEs konvertittintervjuer får strykkarakter

Kompetenkt nemnd

Det viktigste er likevel at asylsøkerne selv får møte en nemnd, og det bør alle konvertitter få anledning til, mener han:

– Det forandrer nesten alt. Hvordan skal myndighetene ellers finne ut av deres sak? Det er ikke flere konvertitter enn at det bør være kapasitet til det.

Nemnda som møtte Sidig viste i sine spørsmål at de hadde kompetanse om tro og hva religiøsitet gjør med mennesker, hevder Andersen:

– De ville gå bakenfor en eventuelt innstudert kristendom og finne ut hva troen gjør med livet, sier sognepresten.

Sidig og familien får svar om to-tre uker.

Ny instruks

En grundigere behandling av sakene til asylsøkere som hevder de har blitt kristne, var nedfelt allerede i samarbeidsavtalen mellom Høyre/Frp og KrF/Venstre fra 2013. Nå behandler UNE sakene etter ny instruks for å finne ut om konvertitter er til å tro på. Flere saker der de ikke har blitt trodd, har opprørt kristne ledere og politikere. Instruksen gjelder foreløpig ut 2017.

LES OGSÅ: Prest og biskop vitnet at afghaner er blitt kristen

Ti saker

I omtrent ti saker er instruksen benyttet, viser en manuell opptelling i UNE, men tallet er usikkert, presiserer seniorrådgiver Øyvind Dybvik Øyen i en e-post til Vårt Land.

I hovedsak er dette asylsaker fra Irak og Afghanistan, hvor troverdigheten av konverteringen er avgjørende for utfallet.

Vitnene er typisk prester eller andre fra menigheten som kjenner asylsøkerne.

LES OGSÅ: Får avslag først, konverterer etterpå

– Partiske

Det viktigste i konvertittavtalen er at de som kjenner en asylsøkers omvendelse høres, mener Jan Bygstad. Han er prest i Det Evangelisk-lutherske kirkesamfunns (DELK) menighet i Bergen.

– Hvorfor er dette avgjørende?

– Ut fra tidligere saker som har vært oppe i UNE og i rettssaker, har vi erfart at våre vurderinger ses på som irrelevante eller tvilsomme fordi vi er kristne. Vi blir betraktet som partiske vitner.

LES OGSÅ: Strides om konvertittenes situasjon

– Stemmer ikke det?

– Vi er selvfølgelig partiske fordi vi kjemper for dem som har kommet til tro. Men betyr ikke at vi er usaklige eller uetterrettelig i våre vitneprov. UNEs fordommer mot oss har vært fortvilende.

De siste tre årene har 35 tidligere muslimer blitt døpt i Bygstads menighet. Flere har fått opphold.

Tolv av dem har flyktet til andre europeiske land i frykt for å bli send tilbake til hjemlandet. Menigheten har kontakt med over 30 personer i Italia, som har fått avslag i Norge.

– De lever kummerlig på gata i europeiske storbyer. De ofrer mye for troen, sier Jan Bygstad.

LES OGSÅ: Pinsevenner vitnet, konvertitt får bli

Bør revideres

Når konvertittavtalen skal evalueres neste år, bør den revideres, mener Bygstad. Det er uheldig at asylmyndighetene lener seg utelukkende på informasjon fra Landinfo, en offentlig enhet som lager rapporter om en rekke land.

– Vår erfaring er at er at Landinfos horisont er temmelig begrenset. Dermed har informasjon som legges til grunn for avgjørelser i asylsaker, begrenset verdi, sier presten.

Ressurs

UNE er nå i ferd med å oppfylle punktet i konvertittavtalen om å opprette et ressursutvalg av personer med «særlig kunnskap om konverteringsspørsmål».

I tillegg til sju organisasjoner og kirkesamfunn som justisdepartementet vil ha med i utvalget, har UNE invitert med Jehovas Vitner, Kristent interkulturelt arbeid (KIA), Bahai-samfunnet, Islamsk Råd Norge og Human-Etisk Forbund.

LES OGSÅ: Biskopene vil snakke med Solberg om folk som bytter tro

SISTE: Parisa og Sidig Ibrahim fikk oppholdstillatelse torsdag 31. august, dagen etter at de møtte asylnemnda.

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter