Nyheter

Klar til kamp for å gjøre K'en større

Knut Arild Hareide vil ha makt for å bekjempe nøytralitet og sikre at vi forblir et verdiforankret folk. Han tror et splittet sentrum kan bli samlet alt i høst.

– Vi løfter nå K'en inn i valgkampen. Ikke KRLE-fagets K for kristendom, men den store K'en for hele samfunnet vårt, sier KrF-leder Hareide til Vårt Land.

Vårt Land møter sentrale partiledere foran innspurten i valgkampen, og i dette intervjuet snakker KrFs leder om:

• Å være garantist for samfunnsverdier.

• At et samlet sentrum kan gjøre comeback før folk aner.

• At alt snakket om KrF, samarbeid og Ap-Støre også har hatt sin pris.

LES OGSÅ: Erna Solberg i intervjuserien: Varsler vern av verdiarven

Den store K'en

Hareide kan havne i den mest dramatiske valgkampen på lenge. Pressens mas om hva slags regjeringsmodell KrF egentlig vil ha, kan stjele viktig oppmerksomhet om politikk. Dessuten viser Vårt Lands – og andre galluper – at KrF risikerer å kjempe mot sperregrensen, de også.

Men at landsmøtevåren skapte forsterket applaus for en av KrFs seiere – gjeninnføring av K for kristendom i KRLE-faget – gir KrF-lederen et håp om oppdrift blant velgerne:

– Vi trenger å være et verdiforankret folk i møtet med det nye, sier Hareide, og fastslår at KrF i neste periode skal være en garantist for å ta vare på røtter og arv i en ny tid.

– Vi kommer til å løfte kampen for det jeg vil kalle den store K'en. Dette handler om verdiene vi bygger samfunnet på: Nestekjærligheten, forvalteransvaret, religionsfriheten og demokratiet. Ja, det handler om hva slags rom religion og tro skal ha i samfunnet. Vi må ikke bli så nøytrale at vi gjemmer og glemmer bort røtter, sier Hareide.

Den lille K'en

Hareide er overbevist om at denne tematikken vil prege samfunnsdebatten de neste fire stortingsårene. Men hva slags episoder og saker som bringer duellene frem, avhenger helt av nyhetsbilde og hendelser. KrF er på vakt:

– Som da tilstrømningen av flyktninger for to år siden førte til at menighetshus ble brukt som mottak. Da handlet det ikke bare om hvordan vi tok imot folk som mennesker, men også om den lille K'en: Skulle virkelig menighetshusene da tilpasses situasjonen med å ta ned korset fra veggen? Da presset KrF på – og justisministeren konkluderte: Korset kan stå.

LES OGSÅ: Analyse: KrF er i gang med å redde grunnfjell

Si nei og niks

De siste to årene har KrF-topper snakket stadig høyere om at det igjen er tid for å komme i regjering. Spesielt fordi man på verdifelt får styring innenfra, eksempelvis i alkoholpolitikk og livsvern.

– Forrige gang KrF var i regjering ble dere halvert fra 12 til seks prosent. Forteller ikke dette – og dagens oppslutning – at det er farlig for et idéparti å ta styringsansvar?

– Vi tok ansvar i 1997, og gikk etterpå ut av den regjeringen med oppslutning godt over valgresultatet. Poenget er at vi må stå inne for regjeringsoppdraget, fullt og helt. Det forklarer også hvorfor KrF og Frp nå ikke styrer sammen. Avstanden er for stor.

LES OGSÅ: Erna på frierferd hos Knut Arilds mor

Nullet Frp

Mange ganger i de fire årene med samarbeidsavtale har det vært bulder og brak mellom Venstre/KrF og spesielt Frp. Hareide ble omtalt som «Tøffe-Hareide» i Vårt Land etter at han hadde satt Per Sandberg på plass i opphetet flyktningdebatt i NRK radio.

– Men dere kunne vel nøytralisert Frp mye om dere faktisk satt i dagens regjering?

– Vi kunne helt sikkert blitt enige om en regjeringserklæring, men i det daglige var det for eksempel for stor forskjell på innvandrings- og integreringsfeltet. Frp skrøt av at vi hadde Europas strengeste politikk, mens det for KrF handlet om at mennesker var i nød.

– Vil det være et krav fra KrF å få bistandsministeren om dere blir regjeringsparti?

– Jeg ser det nærmest som utenkelig at KrF er med i en regjering som ikke har en utviklingsminister. Og skal den ministeren være best mulig, bør det være en KrFer.

Bremsemakt

I regjeringsplattformer må partier gi og ta. Før valget har KrF gjort fremstøt i Stortinget mot praksisen med tvillingaborter, og partiet markerte seg mot Ap og andre partiers ja til «hen» – et tredje kjønn. Dessuten ligger hele bioteknologipolitikken nå på bordet – etter regjeringens stortingsmelding.

– Vil det ikke være avgjørende KrF å blokkere alle disse sakene i en regjeringserklæring?

– I alle disse sakene er KrFs motstand svært tydelig.

– Vil KrF blokkere åpninger for surrogati?

– Jeg vil aldri sette frem en garanti. Men hvem kan se for seg at nettopp KrF skal være med på å åpne for surrogati? Det er så langt borte fra oss som parti at det ikke er nødvendig å bruke ordet garanti her.

LES OGSÅ: KrF har kurs mot tidenes valgkatastrofe

Skryt og flesk

Ved stortingsslutt laget både KrF og Venstre skrytelister over seiere i samarbeidet med Høyre/Frp. Etter siste budsjettforlik hadde Hareide vanskelig for å finne dårlige punkter i avtalen med de blåblå. Eksempelvis er kontantstøtten økt til 7500 kroner måneden – og til satsingssaken tidlig innsats i skolen har KrF fått gjennomslag for 1,3 ekstramilliarder.

– Venstre-lederen sa at partiets grønne seiere aldri kunne kommet ved samarbeid med partier på venstre side. Det er vel slik med KrFs familieseire også?

– Nei, det er en forenklet analyse. Noen av sakene kunne vi nok fått i samarbeid med rødgrønne også. Det er av en annen art, som det å sikre søndagen som helligdag og beholde sexkjøpsloven.

Støre-snakket

Foran valgspurten skal KrF snakke frem sin egen regjeringsmodell: Erna Solberg som statsminister, nei til Frp i kabinettet – og flest mulig deltakende sentrumspartier. I halvannet år har imidlertid pressen – og Ap-leder Jonas Gahr Støre – omtalt KrF som en mulig rødgrønn makker.

– Har omfavnelsene fra Støre skadet og forvirret på noe vis?

– Oppmerksomhet om spill og taktikkeri er ikke det som skaper begeistring blant velgerne. Blir det for mye av dette, blir det mindre oppmerksomhet rundt politikken KrF faktisk står for.

– I fjor på denne tiden lovet du innsats for å samle sentrumspartiene. Du lyktes ikke?

– Nei, og det er noe av det jeg er mest skuffet over at jeg ikke har klart. Selv om også Sp og Venstre snakker om seg selv som dette, er det KrF som reelt er sentrumspartiet. I regjeringsmodellen vil vi inkludere alle – ikke utelukke hverandre.

LES OGSÅ: Analyse: Borgerlig kamp splitter Venstre og KrF

Sentrum – igjen?

Da stortingsperioden startet var det første gang både Sp, KrF og Venstre alle sto utenfor en regjering. Mange som drømmer om mer sentrumspolitikk håpet at dette fellesskapet igjen kunne reise et nytt kraftfelt mellom blokkene.

– Når dere ikke klarte å jobbe dere sammen er vel sentrumsløpet kjørt for alltid?

– Nei, det er absolutt mulig med et samlet sentrum igjen. Det kan skje fortere enn vi tror, kanskje allerede etter valget.

– Hvordan da?

– Det vil jeg ikke utad spekulere så mye i, svarer Hareide, og vil ikke utdype mer enn å si dette:

– Vi har en åpen dør i regjeringsmodellen vår og ønsker flest mulig sentrumspartier inn. At Venstre og KrF har samarbeidet så bra, skyldes også at vi som sentrumspartier har vært avhengige av hverandre.

LES OGSÅ: Biskop advar mot misbruk av «kristne verdier»

Tro og styrke

– Om det faktisk ender med regjeringsmakt i fire år – hva skal velgerne takke KrF for etterpå?

– At vi har betydd mest for dem som trenger oss mest i vårt samfunn, de mest sårbare. Ole Paus sa jo at KrF har en politikk for de som trenger det mest.

– Når ga tro deg styrke sist?

– I det daglige og inn i en valgkamp er det å ha en tro, som er viktigere enn politikken, med på å gi meg tryggheten om noe som er større.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter