– Kirken symbol på etnisk norsk

– Den norske kirke er i ferd med å bli symbol på det etnisk norske, sier sosiolog Inger Furseth når hun kommenterer Paul Erik Wirgenes' liste over kirkens utfordringer.

Framveksten av det flerreligiøse samfunnet er en av de største samfunnsendringene de siste tiårene og skaper også utfordringer for kirken. Det burde derfor stått høyt på listen, mener Furseth.

LES OGSÅ: – Eliten i Den norske kirke mer radikal enn andre eliter

Kristne migranter

– Den norske kirke er i stor grad enhetlig etnisk norsk. Migranter går ikke dit, men til minoritetskirkene, som har vært opptatt av å innlemme og tilrettelegge for etniske minoriteter, sier Furseth.

– Hva betyr det?

– Mange migranter berøres ikke av Den norske kirke, selv om de er kristne, og jeg er forundret over at kirken ikke er mer oppfatt av dette, sier Furseth som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Hun har tidligere arbeidet som forsker ved Kifo (Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning).

LES OGSÅ: Kampen om konfirmantene skjerpes

Trenger kunnskap

Furseth synes ellers at Wirgenes treffer bra med sin analyse, selv om noe er utviklingstrekk som samfunnsforskere har pekt på siden 70-tallet.

– Som all annen stor virksomhet, trenger også kirken kunnskap om samfunnet og trender. Her har blant annet Kifo vært viktig. De har gitt kunnskap og dermed også fungert som premissleverandør for hvordan kirken møter utfordringene, sier hun.

Hvis analysen ikke gjøres, blir det som å jobbe i blinde og fortsette som før. Wirgenes' analyse bør skape debatt internt i kirken.

LES OGSÅ: Derfor snakker Støre om kristen kulturarv

Terapi-gud

At det eksistensielle landskapet er endret, bekreftes blant annet i en studie av de amerikanske sosiologene Christian Smith og Melinda Denton. Den viser at amerikanske unge er opptatt av at Gud er en som våker over oss og vil oss vel, slik at vi blir gode personer. Man er opptatt av religion i den grad religion har en terapeutisk virkning.

– Målet er å ha en god selvfølelse, snarere enn å snakke om skyld og soning, sier Inger Furseth.

Lokale tiggere

Når det gjelder forvaltning av penger – mammon – har kirken gjennom Mellomkirkelig Råd vært opptatt av dette globalt, peker hun på. Men tør den lokale presten å snakke om flyktninger og tiggere lokalt?

Wirgenes mener at privatisering av menigheter er en utfordring, men Furseth synes det er art at Den norske kirke ikke er mer fragmentert når man tenker på hvor stor Den norske kirke er. Så langt er ikke dette ikke en stor utfordring, mener hun.

Dyr konfirmasjon

Hvis kirken er opptatt av at folk skal delta i overgangsritualer, mener professoren det er en utfordring med dyr konfirmasjon. Den assosieres nå med velstand.

– Hvordan skal kirken kommunisere at det ikke er et ritual for rike? spør Inger Furseth.

Hun lurer også på hvordan kirken møter endringen i familiemønstre når idealet er den gifte kjernefamilien. Kirken risikerer å skyve fra seg enslige og samboende.