Nyheter

Ingen garanti for norsk nikab-forbud

Belgias nikab-forbud ble godkjent av menneskerettighetsdomstolen. Begrunnelsen gjør at et norsk forbud kan bli behandlet annerledes, mener eksperter.

– I Belgia var denne loven i ganske liten grad en politisk kontrovers. Det hadde nok vært mer diskusjon her i Norge, sier Belgia-ekspert Øyvind Strømmen.

Nylig fikk Belgia rett til å forby muslimske kvinner å dekke ansiktet bak nikab og burka på offentlig sted. Det er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som har tatt den endelige beslutningen. Belgia innførte forbudet i 2010, men ble klaget inn av muslimske kvinner som mente det krenket religionsfriheten.

Forbudet er ment å knytte befolkningen tettere sammen, samt at det «beskytter andres rettigheter og frihet» og at «det er nødvendig i et demokratisk samfunn», heter det i kjennelsen. Strømmen peker på at Belgia blant annet har hatt langt flere utfordringer knyttet til sterke konservative muslimske miljø, som har preget debatten.

Norsk forbud

Norge kan få et forbud mot nikab og burka, men foreløpig kun i undervisningssammenheng. I juni kunngjorde regjeringen at de ønsker et forbud mot plagg som dekker ansiktet på alle skoler og universiteter. Forslaget har også flertall på Stortinget. Et norsk forbud vil også kunne bli prøvd i menneskerettighetsdomstolen, mener professor i politisk filosofi
Andreas Føllesdal.

– Hvis Stortingets argumentasjon ikke er troverdig og de ikke tar religionsfriheten på
alvor, tror jeg domstolen ikke godkjenner et slikt forbud. Da kan Norge bli dømt brudd på menneskerettigheter, sier Føllesdal.

Han er en av lederne for
 Pluricourts, som er senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet ved Universitetet i Oslo. Kartlegging ­viser at under 100 kvinner bruker ­nikab i Norge.

Den norske regjeringen håper på en forebyggende effekt: «... et nasjonalt forbud er et klart og nødvendig signal fra storsamfunnet som kan virke forebyggende og på lengre sikt kan forhindre en økning i bruken av slike plagg», heter det i lovforslaget fra regjeringen.

LES MER: Forbyr niqab i alle skoler

Stort regnestykke

At menneskerettighetsdomstolen ikke hadde innvendinger mot forbudet i Belgia betyr ikke at enhver annen stat vil få aksept for et liknende forbud, ifølge Føllesdal.

– Der religionsfriheten og andre rettigheter er begrenset, stiller domstolen strenge krav til staten som vil forby. Er formålet akseptabelt? Har staten vurdert andre gode alternativer? Belgia måtte forklare hvorfor de mener det er en trussel for demokratiet i landet, sier han.

Både Østerrike, Belgia, Bulgaria, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige, Sveits, Spania og Frankrike har ulike former for forbud mot plagg som dekker til ansiktet.

– Det hele er et harmoniseringsprosjekt. Man ønsker
samme regler i flere land. Det kan oppleves trygt og godt, sier Njål Høstmælingen, som er ekspert på menneskerettigheter. Menneskerettighetsdomstolen ser likevel på hver enkeltsak isolert, forteller han.

– Det er et stort regnestykke. De ser på den nasjonale konteksten og hvilken særstilling ulike religioner har i landet. Hvis en religion er i en særstilling, slik mange vil si at kristendommen fortsatt er i Norge, vil det være vanskeligere å skrenke inn andre religioner, sier Høstmælingen.

LES MER: Mer sekulær religionspolitikk

Forskjellsbehandling

Menneskerettighetseksperten tror slike forbud kan gjøre det mer legitimt å være kritisk mot fremmede kulturer i et samfunn.

– Det kan dessverre bli lettere å behandle folk forskjellig, for eksempel for lærere, fengselsbetjenter og sykehus, sier Høstmælingen, som ikke tror et norsk forbud i seg selv kan nå menneskerettighetsdomstolen.

– Men praktiseringen av den vil kunne gjøre det. Det skal mye kompetanse til for å forvalte en slik lov. Det er ingen automatikk i den.

– Kan Norge få et totalforbud, som i Frankrike og Belgia?

– For fem år siden ville jeg helt klart sagt nei, men vi ser hvordan dette blir fanget opp av store partier i Norge og Europa, så jeg er usikker, sier han.

– Religiøs ytring

– Selvsagt kan vi få et slikt forbud i Norge også, hvorfor ikke? Norge kan la seg inspirere av andre europeiske land, sier Frankrike-ekspert Frank Orban.

Frankrikes nikab-forbud ble godkjent av menneskerettighetsdomstolen i 2014, men her har debatten om hijab vært viktigere, ifølge Orban. I 2004 kom loven mot alle religiøse symboler i skolen, inkludert muslimenes hodeplagg og kristne kors rundt halsen.

– Frankrike er et sterkt sekulært land, hvor skolene er hovedplattform for sekularismen, sier Orban. Han mener individuelle friheter til en viss grad kan
påvirke samfunnets trygghet.

– Det handler ikke om religionens plass i samfunnet, men om ekstreme, radikale former for
religiøs ytring, sier han.

Belgia-ekspert Strømmen
mener et nikab-forbud kan funke som symboleffekt, men ikke som verktøy mot kvinneundertrykking eller reaksjonær islam.

– For kvinner i en tvangs­situasjon handler det om mer enn bruk av nikab. For dem som bruker det frivillig som identitetsmarkør setter man en grense, men har fortsatt ikke tatt et oppgjør med ideene bak, sier han.

LES MER: Strengt nikabforbod i barnehagen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter