655 ønsket kjønnsskifte

– Det har vært en stor lykke. Jeg har blitt et roligere og rausere og rett og slett bedre menneske. Jeg var ganske frustrert før byttet, slik at jeg ikke fungerte optimalt, sier John Jeanette Solstad Remø.

Hun er en av 655 personer som har benyttet muligheten til å søke om å skifte kjønn i folkeregisteret i løpet av året ordningen har eksistert. De fleste sakene er godkjent, noen er fortsatt til behandling og noen få er avsluttet fordi søkeren ikke har sendt inn nødvendige skjema.

Tror ikke på ‘smitteeffekt’

Fram til 1. juli i fjor kunne man ikke endre juridisk kjønn uten å ha fått en diagnose, startet ­medisinsk behandling og blitt sterilisert. Nå avgjør personen selv kjønn basert på egen opp­levelse. Før byttet av bokstav i passet, opplevde Remø omtrent daglig at hun måtte forklare hvorfor hun så ut som en dame, men var mann på papiret.

Kritikere av loven mener at den vil kunne påvirke barn og unge til å endre kjønn uten at de egentlig mener det. Remø (67) hadde sin første opplevelse av å være kvinne som fireåring. Hun tror ikke på en «smitteeffekt».

– Da jeg vokste opp var det ingen å bli inspirert av. Jeg har snakket med en del barn, og mye av det de forteller, kjenner jeg meg igjen i, sier hun.

Remø er nestleder i Forbundet for transpersoner i Norge. Organisasjonen har om lag 200 medlemmer.

LES KOMMENTAR: Sommeren som Rune

– Etterlengtet lov

Det var dagens­ regjering som fikk gjennom loven­ med stemmene til alle de andre partiene bortsett fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Statssekretær Anne Grethe ­Erlandsen (H) mener søknadstallene viser at det var et stort behov for loven.

– Dette viser at retten til å skifte­ juridisk kjønn var etterlengtet og at mange har ventet på denne muligheten. Retten til å endre juridisk kjønn handler om retten til å være den du er. Da vi innførte denne rettig­heten, gikk Norge fra baktroppen til fortroppen når det gjelder menneskerettigheter. Nå tar vi enkeltmennesket på alvor, skriver hun i en e-post.

Kristelig Folkeparti stemte mot og ville ha en konsekvensutredning.

– Denne er ikke blitt utført. KrF mener fortsatt at dette burde man gjøre. Harry Benjaminsens institutt som jobber med mennesker som er født i feil kropp støtter en slik utredning. Nå blir på en måte ting til mens man går, skriver nestleder Olaug Bollestad i en tekstmelding.

– Hårreisende enkelt

Øyvind Benestad i organisasjonen Mor-far-barn, har vært sterkt kritisk til den nye loven. Han forstår at det finnes folk som ønsker å bytte kjønn, og er ikke prinsipielt mot at de skal få gjøre det, men synes­ det er for lett med dagens lovverk.

– Det er hårreisende enkelt, sier han.

Benestad mener loven endrer hele samfunnets måte å tenke kjønn på, og hevder at titusenvis av barn og unge vil bli påvirket av dette.

– Tror du at personer blir påvirket til å skifte kjønn på tross av den de er?

– Ja, det kan skje. Vi er ikke nødvendigvis født sånn eller slik. Jeg tror at seksualitet og følelser er ganske påvirkelige, og denne loven alminneliggjør kjønnsskifte siden hvem som helst kan gjøre det, sier han.

Benestad er også redd for misbruk.

– Hvis det for eksempel er lettere å komme inn på et studie med et bestemt kjønn, kan noen bytte for så å bytte tilbake etter en stund.

Prosess

Christine Marie Jentoft er også en av dem som har byttet juridisk kjønn det siste året. Hun synes ikke det er et problem at det er for enkelt.

– Hvorfor skal det ikke være så lett? Det har ikke noe å si for andre om man endrer kjønn. Og rent hypotetisk kan man endre tilbake om man angrer. Samtidig er det ikke så enkelt at folk gjør det i fylla. Transpersoner kommer ikke opp med denne idéen over natta, sier hun.