Nyheter

Kirken frir med kjæledyr og Pokémon

Spinnergudstjeneste, strikkegudstjeneste og sirkusgudstjeneste. Gudstjenestene i Den norske kirke får stadig mer kreativ innpakning. – Innsnevrende utvikling, mener professor.

– Å bruke spinnere som utgangspunkt for en gudstjeneste, var rett og slett et skamløst publikumsfrieri, sier sokneprest Espen Andreas Hasle i Manglerud kirke i Oslo. Denne søndagen inviterte menigheten hans til såkalt spinnergudstjeneste. For dem som fortsatt ikke har fått det med seg: En spinner er vårens store dille for barn. Den lille trearmede dingsen kan minne om en snurrebass. Man legger den i hånden — og spinner. Hasle mener leketøyet kan brukes til mer:

– Likheten mellom en spinner og den vanligste måten å tegne treenigheten på er slående. Denne helgen feiret vi treenighetssøndag. Dermed ble leken et naturlig innslag i gudstjenesten.

LES MER: Messer for enhver smak 

LES OGSÅ: Preken for pus

Aktuell kirke

Temagudstjenester som dette er ikke nytt. Pokémon, MC, Halloween og kjæledyr er bare noen av stikkordene som har blitt sveiset sammen med ordet «gudstjeneste» de siste årene. I Den norske kirke er fenomenet økende, er inntrykket til førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen ved Det teologiske fakultet.

– Hovedgrunnen er at menigheter og kirkelig ansatte prøver å finne nye måter å få folk på gudstjeneste. Da tyr de for eksempel til populærkultur eller andre saker folk måtte være opptatt av i hverdagslivet, som spinnere, TV-serien Skam og sykler, sier hun.

Hun tolker temagudstjenestene som et forsøk på å være relevante og gjøre kirken aktuell. Den norske kirkes to store reformer, gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen, mener hun har lagt til rette for utviklingen.

LES OGSÅ: Protesterer mot fotballgudstjenester

Ikke uproblematisk

– Før dem var det mye mindre handlingsrom for variasjon i liturgien. Trosopplæringsreformen var for eksempel tidlig ute med å stimulere til lokal nyutvikling og til å tenke nye former for dåpsopplæring, som skattejakt i kirkerommet, sier Tveito.

Men ikke alle ser med blide øyne på at gudstjenester får forstavelser av populærkulturell art eller navn «som signaliserer at de er for en snever målgruppe».

– Bindestreksnavn bør reserveres kirkeårsbenevnelser og riter, som for eksempel påskefestgudstjeneste og konfirmasjonsgudstjeneste. En Skam-gudstjeneste kan oppfattes som innsnevrende og at den ikke er ment for alle, sier professor Heid Leganger-Krogstad ved Det teologiske menighetsfakultet.

Også «trosopplæringsgudstjeneste» skal man være forsiktig med å bruke, mener hun.

– Kall det heller en gudstjeneste med trosopplæring.

Leganger-Krogstad understreker at hun ikke har noe imot at kirken retter seg mot bestemte målgrupper, men at det bør gjøres på andre tidspunkter enn den tradisjonelle gudstjenesten klokken 11.

LES OGSÅ: Messer for motorsyklister

Budskapet underordnet

Også førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen mener det er grunn til å reflektere over praksisen, men peker da på dette:

– Jeg tror en del undervurderer hvor vanskelig det er å omdefinere populærkulturelle gjenstander til å bli et bilde på for eksempel treenigheten. For en seksåring er en spinner eller et skattekart så gøy at det presten eller kateketen måtte si blir relativt underordnet, sier hun.

Tveito er dessuten usikker på om for eksempel en spinnergudstjeneste trekker nye sog flere folk.

– Sosiologiske undersøkelser har vist at de som sjelden er på gudstjeneste, er de som vil ha gudstjenesten mest mulig lik den de er vokst opp med. Trolig vil temagudstjenester bare trekke de som allerede er rekruttert, sier hun.

LES OGSÅ: Slipper Cirkus Agora inn i kirken

Bra oppmøte

Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet, mener at prester alltid skal stille faglige og kritiske spørsmål til det kreative arbeidet med gudstjenester.

– Men jeg er ikke så redd for at gudstjenestenes hellighet nedbygges ved at en menighet feirer en demensgudstjeneste, samlivsgudstjeneste eller en båtgudstjeneste. Kirken er kalt til å være midt i denne verden, sier han.

I spinnergudstjenesten i Manglerud kirke var oppmøtet noe bedre enn andre søndager, ifølge sokneprest Espen Andreas Hasle.

– For oss handlet dette om å hente inn barn og unges liv og virkelighet inn i en gudstjenestesetting. Jeg har i ettertid hørt om en 4. klassing som uoppfordret sa til pappaen sin at «det var gøy med superspinnergudstjeneste i går».

LES OGSÅ: Kubikk i kirken

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter