Stempler «abortfest» som usmakelig

– Vi feirer at kvinner har selvbestemt abort i Norge. Loven har vært avgjørende for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv, sier Johanne Vierhaug Lühr, lokallagsleder for Kvinne­fronten i Oslo.

Tirsdag er 42 år gått siden Stortinget vedtok den første versjonen av en ny abortlov. Det ønsker Kvinnefronten å feire. Sammen med blant andre Kvinnegruppa­ Ottar, Feministisk Initiativ, Rødt, Sosialistisk Ungdom og AUF Akershus, trommer de neste uke sammen til en aksjon som de har valgt å kalle «abortfest».

Dels består arrangementet i en motdemonstrasjon til den såkalte­
«abortpresten» Ludvig Nessa. Samme dag går nemlig han og Aksjon Nytt Liv sitt årlige «Sørge­tog for det ufødte liv» i Oslo.
 Etter motaksjonen inviterer Kvinnefronten til fest med DJ hvor de skal feire abortloven, skriver de på nettsiden sin.

Ikke harde fronter

– Smakløst å kalle aksjonen «abortfest». Det tror jeg de fleste synes, sier forsker Eivor A. Oftestad ved Det teologiske menighetsfakultet.

Hun mener aksjonen til både Kvinnefronten og Ludvig Ness­a representerer rester av den ­polariserte abortdebatten som pågikk på 70- og 80-tallet. Nessa er også kjent som medarbeideren til avdøde Børre Knudsen, Norges mest markante motstander av abortloven.

– Mye har skjedd i debattklimaet om abortsaken siden den gang. Man har beveget seg bort fra disse harde frontene. På 2000-tallet, en generasjon ­etter abortloven, fikk vi en annen samtale om tematikken. I dag vil de fleste si at de er for abortloven, men mot abort.

AKTUELL FILM: – Vi må snakke mer om abort 

Dilemma i bunn

At Kvinnefronten og deres allierte velger å feire abortloven, mener hun er forståelig. Loven som kom i 1978 var en lenge tilkjempet rettighet for norske kvinner.

– Men arrangementet ser ut til å være blindt for at loven dreide seg om et dilemma. Det er godt mulig at de som er vokst opp med abortloven som en selvfølge har et annet syn på det. Da blir «abortfest» mer å proklamere en triumf enn uttrykk for en front i en reell kamp. Jeg tror ikke Katti Anker Møller, abortlovens mor, ville kalt noe en «abortfest», sier hun.

Samtidig er det en ubehagelig kjerne i det hele, som er vanskelig å komme utenom, mener Oftestad.

– Er fosteret et menneske, eller­ er det ikke? Spiller det noen rolle?­

Også daglig leder i den liberale
tankesmien Civita, Kristin Clemet,
synes Kvinnefronten ­roper med i overkant høy stemme.

– Jeg syns det er synd at ­debatten er så polarisert, for det er jo ingen som i dag truer abortloven, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

LES KRF-LEDER PÅ VERDIDEBATT.NO: Smakløs abortfeiring 

Respekt

Clemet har tidligere skreveti ­debattinnlegg at hun ser på abortloven som «et nødvendig onde».

«Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har løst. Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en celle­klump, et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spir­ende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være feil å betrakte det som et etisk problem.

– Kanskje vi i stedet skal ha litt respekt for de ulike ståstedene de aller fleste har, når vi støtter loven, og samtidig anerkjenne at loven også inneholder elementer, for eksempel når det gjelder senabort, som reiser etiske problemstillinger som berører mange, sier hun til Vårt Land.

Må bestemme selv

Johanne Vierhaug Lühr i Kvinnefronten mener på sin side at abort ikke nødvendigvis innebærer «en stor, etisk diskusjon» for kvinner som vurderer å ta abort.

– Kvinner tar abort fordi de ikke ønsker å være gravide ­eller ha barn. Det må være opp til den enkelte kvinne å bestemme over sin kropp.

– Kan ikke «abortfest» gi inntrykk av at dere tar lett på abort?

– Det vi ikke tar lett på, er når kvinner ikke får bestemme over egen kropp. Å ha en demonstrasjon hvor religiøse mennesker «sørger over det ufødte liv» er ufattelig respektløst. Sørgetoget som burde gjennomføres er for de tusener av kvinner som dør årlig av farlige aborter.

Kjenner på skam. – Hva slags trussel utgjør Ludvig Nessa mot abortloven i dag?

– Når en religiøs leder som Nessa kjemper mot abort i ­offentligheten, lages det et rom for at det er greit å ha disse ­meningene, sier hun.

– Representerer Nessa og hans lille tilhengerskare deres motpart i debatten i dag?

– Motparten i denne debatten er de reaksjonære kreftene som er på fremmarsj i Europa, som bokstavtro religiøse. De gjør at mange kvinner fortsatt kjenner på en skam for å ha gjennomført en abort, sier Lühr, som understreker at de med aksjonen også ønsker å fremme et internasjonalt perspektiv.

– Du skal ikke lengre enn til Irland og Polen for å finne eks­empler på land hvor abort er ulovlig, sier Lühr.