Nyheter

– Jeg har modnet i mitt syn på homofili

Da Solveig Horne ble likestillingsminister, ble den skeive bevegelsen bekymret. Nå er Norge kåret til det nest beste landet i Europa å være skeiv i. – Jeg har modnet i mitt syn på homofili, sier Horne.

– Dersom det var i dag Stortinget skulle vedta lov om likekjønnet ekteskap, ville jeg stemt ja, sier likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

I 2013 fikk statsråden ansvaret for spørsmål som gjelder lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI). Siden har hun fått mye kritikk for sitt syn på LHBTI-personer.

Noe av det første hun ble konfrontert med som likestillingsminister var sin egen twittermelding fra 2010, med spørsmålet: «Lurer på om det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?». Den ble sendt i forbindelse med at den rødgrønne regjeringen hadde bedt barnehagene ta i bruk eventyrbøker som gjenspeiler det seksuelle mangfoldet. Sånt blir det Twitter-storm av.

Da hun i 2016 deltok i Pride-paraden, fikk hun plassert en bløtkake midt i ansiktet.

Men etter fire år som statsråd mener Horne nå at hun har «modnet» i sitt syn på LHBTI:

– Både jeg, Frp og samfunnet er blitt mer modne. Personlig har jeg fått mer kunnskap på feltet. Men jeg har alltid anerkjent LHBTI-personer som de er, sier hun.

LES OGSÅ: – Vil endre kjønnsforståelsen radikalt

Til topps

I forrige uke klatret Norge nesten til topps i kåringen til den internasjonale organisasjonen ILGA, over europeiske land det er best å være LHBTI-person i. Bare Malta gjør det samlet sett bedre enn Norge. I kategorien «likestilling og ikke-diskriminering» tar Norge derimot førsteplassen.

Horne tar æren for topplasseringen:

– Loven som gjør det mulig å endre juridisk kjønn og regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gjør at vi er nest best i Europa. Det er kjekt, sier Horne.

– I 2013 sa du til magasinet BLIKK at regjeringen har kuttet i støtteordninger til organisasjoner som arbeider LHBTI-personers rettigheter fordi «vi mener at det er diskriminering i seg selv å ha egne støtteordninger». Mener du fortsatt det samme?

– Jeg mente det mest rettferdige og prinsipielt riktige ville være om vi samlet flere støtteordninger slik at beste prosjektene ikke måtte konkurrere mot hverandre. Samtidig lever jeg godt med at vi har egne støtteordninger til organisasjonene i dag.

LES OGSÅ: «Bryllupsfest» for ny vigselsliturgi

Det beste for barnet

Solveig Horne er kristen. Som barn gikk hun på søndagsskole, og som nordmenn flest på 70-tallet, var hun vant med at man giftet seg med det motsatte kjønn.

– Før var jeg overbevist om at det beste for barna var å ha en mor og en far som var gift. Derfor mente jeg at ekteskapet burde inngås mellom mann og kvinne, og jeg var i mot loven om likekjønnet ekteskap, sier Horne.

– Men det var før?

– Homofile og lesbiske er like gode foreldre som heterofile par. Samfunnet har endret seg, og det viktigste for meg er at barna har en trygg og god oppvekst, sier statsråden.

– Tror du mer konservative religiøse aktører også ville endret standpunkt, dersom de hadde fått muligheten til å ha jobben din?

– Ja, det tror jeg nok, for det handler om kunnskap, men også om noen grunnleggende verdier om å akseptere hverandre for den man er.

LES OGSÅ: Flere i «feil kropp» forsøker selvmord

– Heterofil institusjon

– Dersom Horne har gått gjennom en alvorlig og tung prosess og endret sitt syn, så må hun få lov til det. Men det er beklagelig hvis hun føler hun må endre seg i tråd med tidsånden, sier Petter Olsen, som er ansvarlig redaktør i indremisjonsforbundets magasin Sambåndet.

Han sier at selv om statsråden har endret syn på ekteskapsloven, vil det ikke påvirke ham.

– Jeg var og er i mot lovens utvidelse av ekteskapsbegrepet, sier Olsen. Han legger til at han mener alle mennesker har lik verdi, selv om han har et tradisjonelt syn på ekteskapet.

Heller ikke informasjonsdirektør i Norsk misjonssamband, Espen Ottosen, kommer til å endre syn.

– Jeg mener at ekteskapet per definisjon er en heterofil institusjon. Jeg er også sterkt kritisk til retten til å endre sitt juridiske kjønn. Jeg er ikke sikker på om historiens dom vil si at dette var til det beste, verken for samfunnet eller for personen det gjelder, sier Ottosen.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter