Nyheter

Katolske prester kritiserer biskopen

Ansettelsen av ikke-katolikk som redaksjonssjef i Oslo katolske bispedømme gjør at det ulmer i prestestanden.

– Jeg skulle helst sett at de søkte etter en praktiserende katolikk. Jeg er generelt bekymret for at man tenker for bedriftsmessig i bispedømmet, sier Arne Marco Kirsebom, sokneprest i Mariakirken menighet på Stabæk.

Den nye redaksjonssjefen i Oslo katolske bispedømme (OKB), Petter Stocke-Nikolaisen, er ikke katolikk. I tillegg har han bakgrunn som tidligere styremedlem i homofestivalen Oslo Pride, og har skrevet noen artikler for Gaysir. Han er også frimurer, noe katolikker ikke kan være.

Kirsebom er ikke alene om å stille spørsmål ved ansettelsen. Andre prester i bispedømmet bruker ord som «opprørt» og «sjokkert». Allerede kort tid etter at navnet på den nye redaksjonssjefen var kjent, ble den et tema i Presterådet. Vårt Land vet også at en rekke personer har henvendt seg direkte til biskop Bernt Eidsvig. Onsdag sendte han ut et brev til prestene og ordensfolket for å oppklare og berolige. Alle prestene er intervjuet etter at de har fått brevet.

Heller ikke redaksjonssjefens sjef, Hans Rossiné, som ble ansatt for ett år siden, er katolikk.

– Det er heller ikke heldig. Jeg ønsker katolikker, særlig i sentrale stillinger. Kommunikasjonsavdelingen er spesielt avhengig av å være katolsk fordi man trenger kjennskap og kunnskap. Det er ikke gjort i en håndvending å forstå det katolske, sier Kirsebom.

LES KOMMENTAR: Det viktige utenfra-blikket

LES MER: Biskop Eidsvig står ved ansettelsen av ikke-katolikk

– Trosfellesskap med biskopen

Kapellan i St. Franciskus menighet i Arendal, Hallvard Thomas Hole, var tidlig ute på sosiale medier og kritiserte ansettelsen. Han er generelt negativ til at ikke-katolikker skal arbeide på vegne av kirken.

– De skal ikke nødvendigvis representere kirken utad, men de tar del i biskopens hyrdegjerning. Et annet viktig aspekt er at de som jobber med biskopen ikke bare skal dele arbeidsoppgaver med ham, men også troen, sier han.

– I hvilke typer stillinger er dette viktig?

– Egentlig alle, selv om det ikke er mulig å få til alle steder. Men her snakker vi kjernevirksomhet og en avdeling som er et sentralt bindeledd mellom menigheter, bispedømme og de troende, sier Hole, som mener at informasjonsvirksomheten er en del av det pastorale arbeidet i bispedømmet.

I fjor høst satte biskop Bernt Eidsvig ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere den administrative ledelsen i bispedømme. I konklusjonen, som ble levert til biskopen i februar, står det blant annet at:

«De ansatte i administrasjonen er overdratt funksjoner som er helt avgjørende for at biskopen skal lykkes i sitt kall. En god administrasjon vektlegger at den står i tjeneste for kirkens større oppdrag, og at kurien (administrasjonen, red. anm.) i utøvelsen av sine oppgaver ser på seg selv og i praksis fungerer som en støtte for biskopen og menighetene. Biskopen og administrasjonens øvrige ledelse må i ord og handling synliggjøre kirkens store misjon og visjon.»

– Dårlig dømmekraft

Også flere andre prester mener at man trenger spesiell «katolsk» kompetanse for å jobbe i Den katolske kirke.

Sokneprest i St. Svithun menighet i Stavanger, Sigurd Markussen, mener det vitner om dårlig dømmekraft når prestene ikke ble informert om redaksjonssjefens bakgrunn.

– Jeg er opprørt over det som har skjedd. Primært ønsker jeg at det hentes personer med katolsk bakgrunn til slike stillinger – ikke fordi katolikker er så mye bedre i seg selv, men fordi man trenger indrekirkelig kompetanse, sier han.

Sokneprest i St. Johannes Døperens menighet i Sandefjord, Claes Tande, mener bispedømmet og kommunikasjonsavdelingen svekker hyrdeembetets troverdighet og evnen til å engasjere og mobilisere. Han har bedt biskopen om å snu.

– Jeg er ikke begeistret. Dette margstjeler og forvirrer, sier han.

Haavar Simon Nilsen, katolsk studentprest og munk, synes det har blitt vel mye drama rundt ansettelsen.

– Nå synes jeg biskopen med sitt brev har tatt tak på en god måte. jeg håper dette kan være med på å dra i gang en prinsipiell debatt om tilsettinger og det forkynneransvaret som ligger til denne type arbeid, sier han.

– Kulturkrasj med frimurer

Et poeng flere kilder trekker fram, er at redaksjonssjefens tidligere engasjement i Pride og nåværende frimureri tolkes mye strengere blant katolikker med annen bakgrunn enn Norge, og at dette kan skape gnisninger. Etniske nordmenn er i et klart mindretall i Den katolske kirke i Norge.

– Denne ansettelsen bygger opp rundt bildet mange av katolikkene fra andre kulturer har – at de norske katolikkene ikke tar troen så alvorlig. Frimureri sees på som mye mer negativt i andre land der bevegelsen er aggressivt antikirkelig. Dette og homofiliengasjementet er en rød klut for mange, og det er en fare for unødvendig uro, sier Arne Marco Kirsebom.

Ifølge katolsk.no sier kirkeretten at katolikker ikke kan være frimurere. Den katolske kirke ser på bevegelsen som en forening som motarbeider kirken. Selv om dette ikke er tilfelle i Norge, er det ikke opp til de lokale, kirkelige myndigheter å vurdere «de enkelte frimurerlosjenes natur», står det.

LES MER: Reagerer på ansettelse i Den katolske kirke

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter