– Landsmøtet feiget ut, sier KrFU-leder Ida Lindtveit til Vårt Land.
I et aldri så lite asylopprør lørdag formiddag gikk den ene etter den andre på talerstolen og sa «Vi må forplikte oss til å ta imot 10.000 asylsøkere over to år gjennom EUs kvotesystem».
LES OGSÅ: I 1996 vedtok politikerne å ta imot 6.000 flyktninger uten nøling
– Tall ville vært mer forpliktende
Det var KrFU som foreslo å legge følgende punkt til resolusjonen Norge må ta sitt ansvar for mennesker på flukt: «Norge forplikter seg på å relokalisere 10.000 asylsøkere fra Italia og Hellas de neste to årene».
Forslaget tapte med knapp margin – det ble nedstemt med 91 mot 81 stemmer. En delegat beskrev stemningen blant toppene på første rad som nervøs. Knut Arild Hareide inntok talerstolen og frarådet forslaget om å tallfeste antall relokaliseringsflyktninger Norge bør ta imot.
Budskapet fra KrFUs støttespillere var derimot klart: det holder ikke med fine ord og signaler:
– KrFU var så tydelige på at vi måtte ha et tall, fordi vi må ha et tall å gå i forhandlinger med. Det ville absolutt vært mer forpliktende, sier Lindtveit.
KrFU fikk i stedet gjennomslag for en rundere formulering:
– Nå sier landsmøtet at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, og det skal vi jobbe for at stortingsgruppa følger opp, sier Lindtveit.
LES OGSÅ: Dette er KrFs nye kvinneprofiler
Mener Hareide burde gjort som Bondevik
Byråd i Bergen, Dag Inge Ulstein, skulle gjerne hørt tydeligere tale fra partileder Knut Arild Hareide.
– I 1996 ringte statsminister Kjell Magne Bondevik til justisminister Odd Einar Dørum og sa: gjør det, sier Ulstein.
Den gang gjorde Stortinget kort prosess og samlet seg om å ta imot 6.000 kosovoalbanere på flukt. Frp var ensom motstander.
– Ungene mine hjemme roper ofte «gjør det, gjør det, gjennomfør det». Jeg skulle gjerne hørt Knut Arild snakke slik i dag, sier Ulstein.
– Hvorfor ble det nedstemt?
– Det var kanskje litt for mange hensyn som kom med i ligningen. Her er det et hensyn og det er menneskeverdet og å ta vare på flyktningene på første rad.
PER ANDERS HOEL: «Lite verdidebatt på KrFs landsmøte»
Resolusjonen
Resolusjonen som til slutt ble vedtatt understreker blant annet at «barns beste skal ligge til grunn for avgjørelser som berører barn i utøvelsen av vår asylpolitikk», og at forfulgte minoriteter må sikres «del i utvelgelsen av kvoteflyktninger til Norge».
KrF vil også lovfeste hva slags omsorg enslige mindreårige asylsøkere skal ha og at det settes opp tydelige standarder for asylmottakene.