«Han er oppstanden!» Ordene viser til det store påskemysteriet som flere kvinner og Jesu apostler opplevde påskemorgen: Jesu grav var tom. Menneskesønnen hadde stått opp fra de døde.
Siden er det blitt vanlig, særlig blant ortodokse og katolske kristne, å hilse hverandre med ordene fra Markusevangeliet påskemorgen. Nå ser det ut til at hilsenen er blitt populær også i Norge – i hvert fall om vi skal tro oppdateringer på Facebook. Flere ledere i Den norske kirke bruker nemlig sosiale medier til å bekjenne sin tro på at Jesus lever.
LES OGSÅ: Hva skal vi med korset?
«Bredkirkelig»
«Christo e risorto!!» skriver Kristin Gunleiksrud Raaum på italiensk på Facebook påskemorgen. Lederen i Kirkerådet forteller at hun har hilst trosfeller på denne måten de siste ti årene, og tror tradisjonen har spredd seg blant nordmenn med sosiale medier.
– Jeg tror hilsenen er blitt vanligere i Norge med Facebook. I dag har vi et utvidet nettverk vi holder kontakt med, og vi hilser på flere enn de vi treffer i gudstjenesten, sier hun.
Selv om det er større tradisjon for å hilse på denne måten andre steder i verden, tror hun ikke hilsenen er forbeholdt enkelte kristne retninger.
– Dette er en bredkirkelig hilsen. Den er økumenisk og binder oss sammen på tvers av konfesjoner og uenigheter. Det er det som gjør den så fin, sier hun.
Pustehull
Bård Eirik Hallesby Norheim, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen, deler kirkelederens inntrykk av at nordmenn i større grad publiserer trosbekjennelser på Facebook nå enn før.
– Jeg tror absolutt at terskelen for å skrive bekjennelser er blitt lavere med Facebook. Alt sprer seg raskere i sosiale media, og det er lettere å gjøre noe man ser andre også gjør, sier Norheim.
– Vi ser flere poste bekjennelser som «Han er sannelig oppstanden», som ikke har vært så vanlig å bruke for kristne flest i Norge. Hva kan være grunnen til det?
– Facebook internasjonaliserer påskefeiringen. Slike bekjennelser er mer innarbeidet i ortodokse og katolske sammenhenger, men nå har jo mange et bredt omfang av Facebook-venner fra andre deler av verden, og man tar til seg dette trosspråket. Det er det som er så fascinerende med sosiale medier. Ritualisering, også av tro, blir vanskeligere å kontrollere, sier han.
Han synes det er helt naturlig at folk som ikke legger ut bekjennelser resten av året, legger ut religiøse statusoppdateringen i påsken:
– I Kristen-Norge er det en bred enighet om oppstandelsens betydning. Det blir et etterlengtet pustehull der det er lett å forenes om det sentrale.
Felles stammespråk
Påskemorgen oppdaterte generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, sin Facebook-status både på gresk og norsk: «Kristus er oppstanden!»
For den bereiste nødarbeideren er Facebook en god arena for å feire påsken på tvers av landegrenser.
– Jeg hilser slik hvert eneste år. Så svares det fra hele verden: «Ja, sannelig er han oppstanden.» Jeg får svar fra Serbia til Sør-Afrika på deres egne språk, sier hun.
Også leder i Presteforeningen, Martin Enstad, oppfatter Facebook som en arena der folk fra ulike kristne retninger lar seg inspirere av hverandre. «Jeg tror at Jesus lever!» skrev han på sin profil påskemorgen.
– Ulike retninger har ulike språk og vi er alle ofre for vårt eget stammespråk. Gjennom Facebook oppdager mennesker som til vanlig ikke har så mye med hverandre å gjøre, at vi er ganske like, sier han.
En annen Facebook-bekjenner, Gard Realf Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke, er av lignende oppfatning:
– Trosbekjennelser fungerer godt i sosiale medier, og setter oss i relasjon med andre kristne over hele jorda.
I bevegelse
Morten Holmqvist, førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, leser fenomenet som en del av en handlingsorientert dreining i trospraksisen i Norge de siste 30 årene.
– En skal ikke gå langt tilbake før for eksempel lystenning var helt uhørt. Og det er mye vanligere for konfirmanter å gå til nattverd nå enn før, sier Holmqvist.
Han mener også at sosiale medier innebærer en internasjonalisering, som påvirker hvordan vi uttrykker tro.
– Facebook gir oss mulighet til å vise fram livene våre, også trosmessig. Troen blir dermed også synligere enn før, og slik kan disse uttrykkene som ikke har vært så vanlige å bruke i Norge, spre seg – også til liturgien.
– Dårlig vær?
Seniorprest i Den norske kirke, Knut Sand Bakken, oppdaterte Facebook-statusen sin for å minne folk om når påsken egentlig begynner.
– I Norge tar vi påsken på forskudd. Det er viktig å få frem at påsken starter påskenatt og varer til pinse, sier han.
– Stadig flere nordmenn synes å proklamere troen sin på denne måten. Hva tror du er grunnen til det?
– Kan hende det er fordi det har vært dårlig vær, spøker Bakken, men legger til: Jeg har lagt merke til at det har vært en markant endring de siste årene.