Reagerer på utfrysing

– Denne praksisen reagerer jeg veldig på. Det er regelrett mobbing og sosial utstøting. Fra et rent menneskelig perspektiv fremstår det brutalt å behandle mennesker på denne måten, sier Bård Vegar Solhjell, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti.

Praksisen han reagerer på, er det som skjer når et Jehovas vitne melder seg ut. Da blir det forkynt for hele menigheten, noe som resulterer i at de gjenværende medlemmene ikke vil ha sosial omgang med eksmedlemmet. Frykten for å miste nære venner og familie har ført til at mange velger å stå som passive medlemmer i trossamfunnet.

LES MER: Mener Jehovas vitner bryter taushetsplikten

Blir værende.

Eksmedlemmer har klaget til både Kulturdepartementet og Datatilsynet på at utmeldelsene blir forkynt for menigheten. Trostilhørighet er nemlig regnet som sensitive opplysninger og er i utgangspunktet taushetsbelagte.

Jehovas vitner forsvarer praksisen med religionsfriheten: Medlemmene trenger å vite at en person ikke lenger er medlem for å kunne utøve sin tro. De får støtte for denne lovtokningen av det offentlige.

Hva skal veie tyngst?

Solhjell mener denne saken ikke er så åpenbar som Kulturdepartementet og Datatilsynet vil ha det til.

– Jeg ser at det kan forstås som et inngrep i religionsfriheten til de gjenværende dersom det er viktig å støte ut andre. Men det er også et inngrep i religionsfriheten dersom man lar være å melde seg ut på grunn av ustøting. Hva skal veie tyngst? Hensynet til den enkelte eller majoritetens syn og dens praksis? Men er det virkelig en del av religionsfriheten å drive med mobbing og utstøting, spør Solhjell, som mener Kulturdepartementet bør vurdere saken på nytt.

LES OGSÅ: Vil bannlyse Jehovas vitner

Støttekutt.

I fjor sommer samlet Sosialistisk Venstreparti 
støtte til et forslag om å kutte statsstøtten til trossamfunn som fremmer holdninger i strid med menneskerettighetene. Forslaget fikk bred støtte og Stortinget ba regjeringen utrede muligheten. I en merknad til vedtaket står det blant annet at «Det må ha konsekvenser at trossamfunn og religiøse ledere … utsetter noen for sterk sosial kontroll.»

Jehovas vitner fikk om lag 12 millioner kroner i statlig og kommunal støtte i 2016.

– Jehovas vitners praksis 
eksemplifiserer hvilke forhold som kan tenkes å rammes. Men jeg vil presisere at dette ikke er utredet og derfor heller ikke trådt i kraft. Det er uansett dypt problematisk å høre om dette, sier Solhjell som forventer at regjeringen kommer med utredningen før høstens stortingsvalg.

Legitimt?

Lena Larsen, som leder Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, er klar på at religionsfriheten er en grunnleggende rettighet som ikke kan fjernes.

– Dersom interesser står opp mot hverandre, så skal man søke maksimal trosfrihet for alle parter. Da må man også diskutere om stridsspørsmålet handler om legitim begrensning av trosfriheten, sier Larsen.

Noen deler av trosfriheten er udiskutabel, mener hun, og 
eksemplifiserer med at det er unntak i likestillingsloven som gir Den katolske kirke lov til å ha kun mannlige prester.

– Spørsmålet er om Kulturdepartementet og Datatilsynet kun har kjøpt Jehovas vitners syn? Har de fått en uavhengig vurdering fra en instans som kan nok om Jehovas vitner til å vurdere om det er nødvendig med denne 
praksisen for å være Jehovas vitner? Umiddelbart så høres det uhorvelig ut at mennesker rammes av en slik stigmatisering på grunn av sitt valg.

Kulturdepartementet hadde i går ikke anledning til å kommentere saken.

LES OGSÅ: Jehovas vitne hentet frem Norges største bibelsamling