Prester sier nei til kirkelig gravferdsseremoni til ikke-medlemmer

Rekordmange dansker – nesten 25.000 stykker – meldte seg ut av den danske folkekirken i fjor. Med det avskrev de seg også retten til å få en kirkelig begravelse eller bisettelse. Likevel svarer fire av fem prester i ny undersøkelse at de har begravet eller bisatt ikke-medlemmer, skriver DR.dk, som står bak en rundspørring av 942 prester i folkekirken.

I situasjoner hvor prester svarer ja, selv om det strider mot deres overbevisning, så er det spesielt ønsket fra de pårørende som overbeviser dem om å stille opp, ifølge undersøkelsen.

I den danske folkekirken er det opp til den enkelte prest om han eller hun foreslår en kirkelig seremoni for et ikke-medlem.

LES OGSÅ: Ber kirken starte egne begravelsesbyråer

Som en fotballklubb

Enkelte prester er imidlertid mer prinsippfaste enn andre. Hver gang sokneprest Sven Ulrik Terp får en telefonoppringing fordi noen har dødd, stiller han alltid følgende spørsmål først:

- «Er vedkommende medlem av folkekirken.» Og hvis de sier nei, så sier jeg: «Vet du hva, da må du nok finne en annen», forteller 71-åringen til den danske avisen.

I likhet med flere prester som DR har snakket med, er Terp bekymret for at gratis begravelser av ikke-medlemmer uthuler økonomien i folkekirken. I Danmark betaler medlemmene kirkeskatt. Terp sammenlikner folkekirken med en fotballklubb eller en fagforening: Ytelser, som for eksempel en begravelsesseremoni, er kun for medlemmer, sier han.

LES OGSÅ: Flere går i graven uten seremoni

– Respekter ønsket!

Han mener også at utmeldelse av folkekirken skal tas som et klart signal om at avdøde ikke ønsket å ha noe med kirken å gjøre.

– Det er klart at man er i sorg når ens kjære dør. Men her er det altså et menneske som har tatt stilling til at det ikke vil tilhøre kirken. Det må respekteres, sier soknepresten, som har gjort unntak for barn og mennesker med mentale handikap.

LES OGSÅ: Tar betalt for å begrave utmeldte

Kan si nei

I Norge finnes det ingen samlede tall på hvor mange ikke-medlemmer som velger begravelsesseremoni i regi av kirken. 90 prosent av begravelsene i Norge skjer imidlertid i kirkelig regi. 80 prosent i aldersgruppen 65 år og oppover er medlem i Den norske kirke.

Heller ikke her til lands har ikke prester plikt til å utføre gravferdsseremoni dersom verken avdøde eller den som sørger for gravferden var medlem i kirken. Det sier Øystein Dahle, direktør for utvikling og forvaltning i den kirkelige arbeidsgiverorganisasjon KA.

– Du har kun rett på gratis, kirkelig seremoni der du bor dersom du er medlem i Den norske kirke, sier han.

LES OGSÅ: Fra jord er du kommet, til tre skal du bli

De fleste er positive

Dersom et ikke-medlem vil ha kirkelig begravelse, er gangen slik: Presten må gi klarsignal for om han eller hun ønsker å stille opp. Fellesrådet må dessuten ta stilling til om de vil stille kirkebygg og organist til disposisjon. Dahles erfaring er imidlertid at de fleste sier ja.

– Spørsmålet dreier seg heller om man skal ta seg betalt for tjenestene, sier han, og viser til en sak som Vårt Land tok opp i 2015: Flere steder i kirken man nå lei av «gratispassasjerer» og krever at ikke-medlemmer må betale for tjenester som normalt er gratis for alle som bor i kommunen.

LES OGSÅ: Leser aldri fra Bibelen i muslimske begravelser

Ikke et problem

Ole Inge Bekkelund i Kirkerådets avdeling for kirkeordning opplever ikke den danske problemstillingen som et dilemma i Den norske kirke.

– I Kirkerådet kjenner vi ikke til at prester har sagt nei til begravelse av avdøde uten medlemskap i Den norske kirke, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Han bekrefter at prester i Den norske kirke kan si nei til å utføre kirkelige begravelsesseremonier for ikke-medlemmer, og viser til paragraf 11 i bestemmelsen Tjenesteordning for menighetsprester: «Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som står utenfor Den norske kirke, unntatt når dette følger av avtale inngått mellom Den norske kirke og annet kirkesamfunn.»

LES OGSÅ: – Ingen bør begraves i leire