Fredsringen fra Oslo sprer seg

29. januar: En mann går inn i en moské i Quebec by og åpner ild. Seks mennesker blir drept, åtte skadet. Alexandre Bissonnette blir etterpå siktet for drapene. Studenten har høyreekstreme standpunkter.

Støtteerklæringene lot ikke vente på seg, men de som vakte mest oppsikt var fra menneskene som dannet fredsringer rundt moskeer og islamske kultursentre under fredagsbønnen uka etter. De var inspirert av fredsringen rundt synagogen i Oslo februar 2015. Den fant sted etter at en sikkerhetsvakt ble drept i et angrep mot synagogen i København.

LES OGSÅ: Ringer i vann

Jøder

I de canadiske fredsringene har jøder markert seg. Initiativet til ringen rundt Imdadul Islamic Centre 3. februar i Toronto kom fra medlemmer av Holy Blossom-synagogen og Fair Lawn United Church.

Syv ringer ble dannet i Toronto-området denne dagen. Senere ble det ringer i fem andre byer, ifølge det rabbi Yael Splansky skriver på i Holy Blossom-synagogens hjemmeside:

«Det er en enkel handling, men det gjør et dypt inntrykk».

Etter bønnen ble rabbi Splansky spontant invitert inn for å hilse forsamlingen. Dette var første gang en jøde – og kvinne – talte der.

LES OGSÅ: Ervin Kohn: «Look to Norway»

– Oppmuntrende

– Ringen er veldig oppmuntrende og noe vakkert i en tid der muslimhat er et hett tema i mediene. At storsamfunnet viser verdier som kjærlighet og samhold gjør det lettere å være muslim, sier Hajrah Arshad (19).

Hun ledet initiativtakerne som laget den første Fredens ring i Oslo. 1.300 mennesker stilte seg sammen med henne, og demonstrasjonen mot jødehat ble en verdensnyhet.

Solidaritetsideen har senere spredt seg som ringer i vannet, først til Trondheim, Bergen og Kristiansand. Deretter til Stockholm og København. Ashad kjenner til fredsringer i Nederland og har hørt at det også skal ha skjedd i Tyskland.

LES OGSÅ: Derfor slår de ring rundt synagogen

Enkelt

– Hvorfor tror du ideen har spredt seg?

– Fordi det er et tydelig behov for å markere samhold og respekt framfor hat og uvisshet. Ringen er symbolsk og krever ikke mye fra en person. Budskapet er enkelt: Stå sammen på tvers av religion, gruppe og etnisitet i et samfunn med splittelse, sier Hajrah Ashad.

Hun hadde ikke forventet at ring-ideen skulle spre seg to år etter. Flere ganger har hun blitt invitert til å holde foredrag for folk som vil vite om bakgrunnen og budskapet bak. Neste gang er for 250 lærere på folkehøyskoler.

LES OGSÅ: – Midtøstenkonflikt former jødehat

Protest

Fredsringene i Canada er først og frem støtteerklæringer til muslimene, men er også protest mot USA-president Donald Trumps standpunkt mot muslimer.

Angrepet mot Quebec-moskeen kom like etter at Trump hadde avgjort at innbyggere fra sju muslimske land ville få innreiseforbud til USA.

Elevene som mandag denne uken laget en ring rundt skolen sin, Hamilton’s Westdale Secondary School i Canada, sa at det ikke bare er muslimer i USA som blir rammet av Trumps islam-kritikk, men også i Canada.

– Jeg har venner som har blitt spyttet på og som har fått hijaben dratt av hodet, sa elev Sabreina Dahab til nyhetsnettsiden CHCH.

Lokale politifolk var med i ringen rundt Hamilton’s Westdale Secondary School.

LES OGSÅ: Synagogeringen er unik

Priset

Hajrah Arshad ble hyllet av USAs utenriksminister John Kerry etter Fredens ring i Oslo.

– Her ser vi en type mot og samhold som inspirerer verden, sa han.

Arshad fikk også mange ubehagelige kommentarer fra «andre muslimer, men også folk som er høyreekstreme og Israel-venner». Hun og de andre syv initiativtakerne ble tildelt Fritt Ords Honnørpris i 2015.