Nyheter

– Konvertitter holder på troen

Muslimer som konverterer til kristendommen i en asylsøker­prosess, forblir kristne, erfarer Rune Fiskerstrand i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA).

– Utlendingsnemnda (UNE) er ofte skeptisk til asylsøkere som har konvertert til kristendommen. Vår erfaring er at de nye kristne fortsatt er aktive i ­menigheter mange år etter at de har fått oppholdstillatelse, sier KIAs regionsleder i Øst, Rune Fiskerstrand.

Hvor mange muslimer i Norge som konverterer til kristendommen, finnes ingen tall på. Fisker­strand kjenner selv til flere hundre mennesker som har blitt kristne de siste årene. De fleste omvendelsene har skjedd i en asylsøkerprosess, er hans erfaring. Flere av dem har vært muslimer, men mange har også levd i et religiøst vakuum etter for ­eksempel å ha avskrevet ­islam på grunn av regimet de kommer fra.

Bekreftelse på reell tro

Hvorvidt konverteringene til asyl­søkerne er reelle, er det UNE – og noen ganger domstolen, som skal avgjøre. I flere saker­ opp gjennom årene har både Den norske kirke og andre kirkesamfunn kritisert UNE for å mistro konvertitter.

– Vår erfaring er at UNE har liten grunn til å mistenke asylsøkerne for å drive med taktisk konvertering for å bli i Norge. At de nye kristne etter mange år fortsatt er i en menighetssammenheng, er en bekreftelse for oss på at troen deres er reell, sier Fiskerstrand, som påpeker at det først og fremst er iranere, men i en viss grad også afghanere som går fra islam til kristendommen.

Noen glir ut. – Hvor mange forsvinner fra de kristne miljøene etter at de har fått oppholdstillatelse?

– Noen eksempler ser vi jo, men det kan ha flere årsaker. Noen har glidd ut av miljø­ene, eller de har flyttet enten til ­andre steder av landet eller utenlands. Andre mennesker har en tøff bakgrunn og behov for mer støtte, ikke minst sosialt. Denne gruppen er nok ikke vi, med vårt litt for høye og typisk vestlige tempo, like gode på å inkludere.

Hovedinntrykket hans er like­vel at de fleste beholder troen.

LES OGSÅ: Putin får støtte fra russisk-ortodoks kirke i at familievolder en privatsak

Har døpt flere

– Det er mitt inntrykk også, sier Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark. Han har selv døpt mellom 10 og 15 konvertitter opp gjennom årene.

– De er fortsatt aktive i den menighet de var i, eller de har flyttet til andre steder hvor de fortsetter i en ny menighet. Selv har jeg truffet flere av dem igjen når jeg har vært på visitas.

Enkelte er ikke aktive i en menighetssammenheng, men det mener biskopen skyldes en frykt for sanksjoner fra omgivelsene.

Grepet av Jesus

Hvorfor konverterer muslimer til kristendommen?

– Noen starter trosprosessen i hjemlandet. Å komme til Norge blir siste skritt i konverteringen i form av dåp. Andre får sitt første møte med kristendommen når de kommer hit. Flere sier at møtet med den kristne nestekjærlighetsbudskapet gjør stort inntrykk, sier Reinertsen. Også i møtet med kristne menigheter og gjennom undervisning blir mange grepet av troen på Jesus, er hans erfaring.

Den norske kirke har hatt en økende trend hvor asylsøkere­ henvender seg til kirken og ­ønsker dåp, meldte avisen Dagen­ i fjor. I februar i fjor vedtok derfor biskopene anbefalinger til landets prester om hvordan de skal forholde seg til dåp av asylsøkere.

LES OGSÅ: Prest reagerer på at hun ikke blir trodd i konvertitt-sak

Ingen impulshandling

Biskop Reinertsen mener det hviler et ansvar på kristne menigheter for ikke å døpe konvertitter for fort.

– Dåpen er ingen impulshandling, men innebærer en lang, forutgående prosess, poeng­terer han.

– For mitt vedkommende har jeg døpt mennesker først flere måneder etter konverteringen, andre ganger etter ett år. I forkant har dåpskandidaten hatt regelmessig undervisning med oss, vi har bedt sammen og vedkommende har vært aktiv i ­menigheten, sier Reinertsen.

LES OGSÅ: – Retten dømmer uten gode nok fakta i konvertitt-saker

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter