Hver uke skal det i snitt bosettes 250 nye flyktninger i norske kommuner i år. Totalt innebærer det at myndighetene i løpet av 2017 må skaffe bolig til 13.000 flyktninger som har fått innvilget opphold.
– Det er et stort antall, men vi holder tempoet oppe. Slik det nå ser ut, skal vi greie å få bosatt alle 13.000 rundt om i norske kommuner, sier direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Asyltopp
Dermed er historien nærmest snudd opp ned sammenlignet med de foregående par årene. I det såkalte kriseåret 2015 hadde Norge tidenes asyltopp med over 31.000 asylsøkere, nesten det dobbelte av forrige rekord på 17.500 asylsøkere i 2002.
Det skapte høsten 2015 tilnærmet panikk i deler av mottakssystemet, og frykt for at vi bare så starten på en ukontrollerbar flyktningstrøm. Resultatet ble sterke restriksjoner over hele Europa for å begrense ankomstene.
Som utkant i Europa fikk Norge dobbelt effekt av mer restriktive tiltak langs yttergrensene: I fjor sank antallet asylsøkere til bare 3.460, det laveste på 20 år.
LES OGSÅ: Noen syrere vender nå hjem til dette
Rekordmange
Et stort antall av de som kom i 2015 skal nå bosettes i norske kommuner, etter å ha fått innvilget opphold. Anmodningen om bosetting av 13.000 flyktninger er lavere enn toppåret i fjor, hvor 16.000 ble bosatt, men høyere enn alle andre år.
– Kommunene har vist en veldig stor grad av fleksibilitet og vilje til å bosette flyktninger. Det avspeiles gjennom at det i fjor ble bosatt personer i omtrent 400 av Norges 424 kommuner, sier direktør Libe Rieber-Mohn IMDi.
Faktisk ser det ut til å være for mange plasser knyttet til bosetning av enslige mindreårige. Behovet for slike plasser i 2017 er siden sist høst nedjustert fra 1.100 til 850:
– For øyeblikket har vi ikke mange nok enslige mindreårige til å fylle tilgjengelige plasser, men vi håper å få kabalen til å gå opp, sier Rieber Mohn.
Reiser hjem
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) hjalp i fjor nesten 1.500 mennesker med frivillig hjemreise fra Norge, en økning på 25 prosent fra året før. Flere forlater nå Norge før de har fått svar på asylsøknaden, og til og med før de har søkt.
Steve Hamilton i IOM i Norge sier til NRK at mange asylsøkere opplever at det er vanskeligere å få jobb enn de hadde tenkt, og kvalifikasjonene blir ofte ikke anerkjent. I tillegg får mange et kultur- og klimasjokk.
– At et større antall nå velger å dra hjem frivillig er ikke unaturlig, og har vel sammenheng med det store antallet asylsøkere som kom i en periode, påpeker Libe Rieber-Mohn i IMDi.
LES OGSÅ: Bel-tempelet i Palmyra hadde gått i arv fra religion til religion i 2.000 år. Så sprengte IS det.
Utfordringer
Hun ser klart utfordringene i møte med en helt annen kultur og klima enn de er vant til.
– Vi skal ikke undervurdere hvor krevende det er å komme til et nytt land med et annet språk, der de skal etablere seg og knytte seg til arbeid, skole og venner i et helt nytt lokalmiljø. Det krever en kjempeinnsats både fra de som kommer, og fra lokalmiljøet.
Rieber-Mohn mener dette går overraskende bra. Av de som har fått bosetting i kommunene, velger nesten åtte av ti (77 prosent) å bli boende i kommunen de ble bosatt i, etter å ha gjennomført det toårige introduksjonskurset.
LES OGSÅ: – Etter to år i eksil, feiret jeg nettopp nattverd i katedralen som IS ønsket å ødelegge
Mindre kommuner
– For mange kan det være enklere å bli godt integrert i mindre kommuner, der forholdene er tettere og mer oversiktlige. Selv om et kaldt norsk klima kanskje ikke er optimalt for en flyktning fra Midtøsten, så oppveies det for mange av å kunne bo i sikkerhet og ta del i et godt lokalmiljø, sier Libe Rieber-Mohn.
Myndighetene prøver å legge til rette så folk bosettes i nærheten av eventuell familie, og der deres utdanning eller yrkesbakgrunn kan få uttelling.