Nyheter

Ofrer ikke folkekirken mange kroner

Kristelige organisasjoner og frikirker får i snitt 5.000 kroner årlig fra givere. Tilsvarende gavesnittbeløp i Den norske kirke er 80 kroner.

– Jeg har lyst til å gratulere organisasjonene og frikirkene med dette flotte resultatet. Dette er for Den norske kirke til å bli inspirert av – og litt misunnelige for. Disse tallene gjenspeiler også at det er veldig ulike tradisjoner for å gi, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, den valgte topplederen i Den norske kirke.

Gir 1,6 milliarder i året

En ny rapport viser at 40 misjonsorganisasjoner og frikirker tilsluttet paraplyorganisasjonene Digni og Norme, i 2015 samlet inn 1, 6 milliarder kroner i gaver. Det anslås at disse medlemsorganisasjonene «representerer mellom 300.000 og 350.000 medlemmer og støttespillere, som gir i gjennomsnittlig i overkant av 5.000 kroner hver årlig».

Statistisk sentralbyrås statistikk forteller at Den norske kirke i 2015 hadde totale kirkeofringer, inklusive kollekt, givertjeneste og andre innsamlinger, på 305 millioner kroner. Administrasjonsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet bekrefter at dette er de registrerte innsamlingstall for Den norske kirke.

Til sammenligning mottok Pinsebevegelsen og De norske pinsemenigheters ytremisjon det samme året 455 millioner kroner i gaver. Frelsesarmeen samlet alene inn nesten like mange penger som Den norske kirke: 274 millioner.

Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Norske Misjonsselskap noterte seg for gaver på henholdsvis 212 og 123 millioner i 2015.

– Ikke overrasket over forskjell

– Jeg er ikke overrasket over den store forskjellen mellom hvor mye som gis til Den norske kirke og det som gis i annen kristen sammenheng. I frikirkene betyr kommunal og statlig støtte mye mindre enn det gjør for Den norske kirke. I frikirkene ligger givertjeneste i bunnen som del av et sterkt personlig engasjement, sier Ole Sletten, pastor i pinsemenigheten Filadelfia Askim.

Denne menigheten med 300 medlemmer har et årsbudsjett på omlag 1,8 millioner. kroner. Det tilsvarer 6.000 kroner per medlem. Av dette får pinsemenigheten en tusenlapp fra stat og kommune for hvert medlem, og de resterende midlene er private gaver.

Sletten ser for seg at « offer- og gaveinntekter kan endre seg hvis Den norske kirke får opp det personlige engasjementet blant medlemmene».

– Og dersom det blir mindre offentlig støtte, vil det tvinge seg fram, tror pinsevennpastoren.

LES MER: Oslo Katolske bispedømme tapte i rettssaken mot staten

Taler hjertespråk når de gir

Jørn Lemvik er generalsekretær i Digni, paraplyorganisasjonen for misjonsorganisasjonenes bistandsarbeid, og valgt leder i Oslo kirkelige fellesråd.

– Dette er veldig interessante tall, som nok taler en type hjertespråk.

– Hva mener du med det?

– Det er et paradoks at Den norske kirke ikke får mer inn i gaver fra sine mange medlemmer. Men jeg tror det har å gjøre statkirkeordningen: Den norske kirke har hovedsaklig vært finansiert av stat og kommune, og derfor har mange gitt mer til de frivillige organisasjonene. Det er sannsynligvis mange i den samme gruppen som støtter kristelige organisasjoner og Den norske kirke økonomisk. For mange av dem har givertjenesten vært sterkest inn mot misjonsarbeid. Det blir spennende både for kirken og organisasjonene hvordan dette utvikler seg fremover, svarer Lemvik.

Gaveøkning siste år

Daglig leder i Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme), Anne Lise Søvde Valle, peker på at det fra 2014 til 2015 var en økning i gaveinntektene til deres medlemsorganisasjoner på åtte prosent. Også gaveinntektene til Den norske kirke, særlig fra fast givertjeneste og gaver med skattefradrag, har økt en god del de siste årene.

– Det har vært satset systematisk på en mer offensiv givertjeneste en god del steder, og det har gitt resultater. Jeg tror rommet for å gi til Den norske kirke, er større enn vi ofte tror, bemerker kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

– Må gi mye mer

Jørn Lemvik, fellesrådslederen for Den norske kirke i hovedstaden og generalsekretær i Digni, er ikke i tvil om at Den norske kirke vil trenge mye mer privat finansiering i tiden fremover:

– Vi skal fortsatt banke på statens og kommunens dør for kirkefinansiering. Men tegningen er klar: Hvis vi skal ha den folkekirken vi nå har, er vi nødt til å gi veldig mye mer i kollekt enn vi gjør nå. Dette er en utfordring som er uhyre viktig både for Den norske kirke og for de frivillige organisasjonene.

Han tror det i enda større grad vil bli et konkurranseforhold mellom å gi til folkekirken og til frivillige organisasjoner.

– Vi har i Norge hatt en tradisjon for at frivillige organisasjoner har tatt seg av oppgaver som misjon og diakoni, men nå tenker kirken mer helhetlig. I fortiden har det vært et kompletterende bilde, men i fremtiden kan det bli et mer konkurrerende forhold, der den enkelte må gjøre et valg om hva man vil gi sine penger til, sier Lemvik.

Kvalitetssikrede tall

Frank-Ole Thorsen, førsteamanuensis og rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, har de siste årene arbeidet mye med metodikk og kvalitetssikring av medlemsstatistikken fra Digni og Norme.

– Vi har oppfordret organisasjonene til å være nøkterne. Blant de mellom 2300.000 og 350.000 som anslås som medlemmer og givere til organisasjoner og frikirker, er det sikkert en del dobbeltføringer, sier Thoresen.

LES MER: Guds gründere i pinsebevegelsen

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter