Nyheter

Her ber ateisten Inga Marte Thorkildsen til Gud

– Kristendommen har mistet mye makt. Da kan man tillate seg å ‘leke’ med den, sier professor.

Bilde 1 av 2

– Nå er det mer lov å være «åpen». Man slipper å bli avkrevd absolutte standpunkter, sier professor Pål Repstad, religionssosiolog ved Universitetet i Agder.

Fredag ba ateisten og SV-politikeren Inga Marte Thorkildsen til Gud under det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo: «Kjære Gud, gi meg modige menigheter og modige voksne, som er mer lojale mot barna enn mot andre voksne. Som tør å snakke åpent og som ikke bevarer tabuer som påfører barn skyld og skam...»

Slik gjengir hun bønnen på Facebook-siden sin samme dag, med påfølgende kommentar: «I dag var jeg et sted jeg aldri har vært: på Bønn for Oslo. Det ble fint, både for ateisten meg og for det kristne publikumet.» Ifølge Kristelig pressekontor (KPK) utløste bønnen både «amen» og applaus fra tilhørerne.

LES OGSÅ: Kristne ba Inga Marte Thorkildsens bønn i Domkirken

Tilbakelente religionskritiere

«Religiøs individualisering», kaller religionssosiolog Pål Repstad bønnen til Thorkildsen.

– Flere enn før har et lekende forhold til religiøse ritualer. Man kan gå inn og ut av dem uten å oppfylle det tradisjonelle kravet som stod sterkt i pietistisk kristendom og klassisk ateisme: Nemlig at du skal stå 120 prosent inne for alt du sier og gjør, sier Repstad.

– Hva kommer endringen av?

– Kristendommen har mindre makt nå enn før. Dermed forholder også religionskritikere seg litt mer tilbakelent til religiøse symboler og uttrykk. Dessuten omgis vi av mer mangfoldige livssynsuttrykk enn før. Vi blir nesten alle mindre skråsikre, sier han.

LES OGSÅ: Gjør troen offentlig i bønn for Oslo

Uprinsipielle i midten

Både kristne og ateister vil imidlertid kunne bli støtt av en symbolhandling á la Inga Marte Thorkildsens, tror Repstad.

– Se bare de sterke reaksjonene som diskusjonen om skolegudstjenester hvert år utløser. Her er det imidlertid de mest dedikerte forsvarerne og de mest dedikerte angriperne som gir mest lyd fra seg, og dermed får mest spalteplass i avisene.

I midten finnes en relativt stor gruppe som ikke reflekterer særlig over tematikken, ifølge ham.

– De har en litt sånn uprinsipiell holdning: «Det kan jo ikke skade å teste det ut». Det er kanskje det vi også ser i Thorkildsens tilfelle.

Takhøyde for religion

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU synes på sin side bønnestunden til Thorkildsen er «snedig».

– Dette er ett skritt lengre enn hva en ateist ville vært komfortabel med å gå. For de kristne som hørte dette, så vil det kanskje oppfattes som merkelig og hult, sier Jenssen. Han tror også tror handlingen hennes kan oppleves positivt, og setter det på spissen:

– I den katolske kirke i gamle dager sa man om hedningene at det var om å gjøre å få dem ned på kne og be. På den måten ville de komme til tro.

– Hva har Thorkildsen å vinne på å be en bønn under et kristent arrangement?

– SV fremstilles ofte av noen som det mest religionsfiendtlige partiet, og det kan hende at SV har flere ateister enn andre partier. En slik handling kan kanskje signalisere at de har stor takhøyde for religion, sier Jenssen.

LES OGSÅ: Kritiserer Listhaug for å besøke Hanvold

Lengsel etter Gud

Torleiv Austad, professor emeritus ved Det teologiske menighetsfakultet, vil ikke avskrive Thorkildsens bønn som et redskap for å vinne velgere.

– Flere mennesker har tro på bønn til Gud enn de som vanligvis bekjenner seg som kristne. Man kan ha store vanskeligheter med å slutte seg til den kristne tro, men å slutte med bønn greier de ikke. Bønn er noe som åpenbart appellerer til en lengsel etter å komme i kontakt med Gud, sier han.

Inga Marte Thorkildsen sier selv dette om fredagens bønn:

– Jeg tenkte: «Jeg vil ta denne utfordringen på alvor». Så spurte jeg meg selv: «Hvordan ville jeg ha sagt det dersom jeg var kristen, og med et budskap jeg kan stå inne for?» Bønnen ble til søndag kveld, passende nok, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

LES OGSÅ: Offentlig muslim-bønn provoserer

Her er hele bønnen til Thorkildsen:

«Kjære Gud, gi meg modige menigheter og modige voksne, som er mer lojale mot barna enn mot andre voksne. Som tør å snakke åpent og som ikke bevarer tabuer som påfører barn skyld og skam.

Kjære Gud, gi voksne klokskap og innsikt. Gjør dem i stand til å lytte og se. Til å spørre hvorfor, med varme blikk og åpent sinn. Gi oss voksne som aldri sier at noen barn er vanskelige eller håpløse, men som viser respekt for barns integritet.

Kjære Gud, gi oss kraft og engasjement til å utgjøre en forskjell. Til å bry oss, hver dag. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og inne i hver enkelt av oss finnes litt av deg, Gud, av din skaperkraft. Så la oss bruke den til å skape en bedre by for barna - og slik forandre verden, ett barn av gangen.»

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter