Nyheter

Nidarosdomen blir samenes katedral

Et nytt alter med samisk utsmykning i Nidarosdomen gjør samene synlig i nasjonalkirken.

Prestene og kirken var en del av fornorskningen av samene. Når et alter med samisk utsmykning blir innviet i Nidarosdomen i begynnelsen av februar, er det en del av oppreisningen mot folket.

LES OGSÅ: Overveldet av interessen for urfolk og forsoning

Tilhørighet

– Alteret er en synliggjøring av det samiske. Det viser at samer og det samiske hører til i kirkene, sier Bierna Leine Bientie.

Prosjektet startet for mer enn ti år siden da kona hans, Anne-Grethe Leine Bientie skrev til Domkirken i Trondheim og lanserte ideen. I arbeidet videre har mannen vært en pådriver. Han er pensjonert, samisk prest.

LES OGSÅ: Ønsker samiske symboler på presteklær

Høre, ikke se

I Nidaros domkirke har det samiske vært hørbart, men ikke synlig. I hver gudstjeneste brukes samisk i liturgien. På Samefolkets dag, 6. februar, har det samiske flagget vaiet utenfor kirken.

– Hvem er et slikt alter viktigst for – samer, den øvrige befolkningen eller kirken?

– For alle. Det er viktig for kirken og folket at minoriteter er synlige og har sin plass i kirken. For samene er det selvfølgelig en stor dag når det innvies, for det er en aksept av det samiske, som av kirken har vært mistenkeliggjort. Kirkens store bidrag til fornorskingsprosessen har vært å stemple det samiske som hedensk, skummelt, og til å være i ledtog med onde makter. Alteret er nok et bevis for at Den norske kirke har forlatt den linja, sier Bierna Leine Bientie.

LES OGSÅ: Refser samisk kirkeråd etter homovedtak

Samekatedral

Alteret gjør Nidarosdomen til samenes katedral, sier biskop i Nidaros, Tor Singsaas. Kirken har fra før glassmalerier av kunstneren Oddmund Kristiansen, som har samisk bakgrunn. Biskopen ser det som en « Guds fingerpek» at de samiske fargene gjennom maleriet har «glødet inn i domen» i mange år uten at noen visste det.

– Hvis kirken har vært opptatt av å ta avstand fra uretten fra samene, kommer vel et slikt alter lovlig seint?

– Det gjør det, så det er på høy tid. Men det er fint at det skjer under 100-årsmarkeringen på Samefolkets dag, sier Tor Singsaas.

– Hva betyr et alter på såret?

– Forsoningsarbeidet tar ikke slutt med dette. Fra katedralen går det ut et rop om at de ikke bare skal tas imot av kirken, men også at det norske samfunnet skal ta vare på samenes språk, kultur og primærnæring, reindrifta.

LES OGSÅ: Samisk drømmetydning på kulturfestival

Smerten

Bierna Bientie er overbevist om at samer vil oppleve alteret som en del av oppreisningen. Men det gjør ikke slutt på smerten etter diskrimineringen.

– Urett går i arv, både i tanke og følelser. Fra mine foreldre har jeg fått det som de har opplevd av forfølgelse, og uten at jeg har villet det har mine barn fått med seg smerten og uretten. Helbredelse tar tid, sier han.

De som har innvendt noe mot alteret er samer som frykter at majoritetsnordmenn vil si at samer nå må være fornøyd med anerkjennelsen de har fått.

LES OGSÅ: Slutt for samisk på P2

Verdighet

Det samiske alteret er også er for dem som «ble seint integrert i kirken», slik Tor Singsaas uttrykker det. Han har erfart at domkirken er et viktig rom for undertrykte folk og marginaliserte.

– De får bekreftet sin verdighet når de kommer dit, sier Singsaas.

– Da kan vel andre diskriminerte grupper kreve sitt alter?

– Samene er i en særstilling. Vi har alltid vært to folk her i landet. Det skal mye til før andre ber om noe lignende, men skjer det, får vi ta det når det kommer, sier han.

LES OGSÅ: Joiket sin døde mor

Sentralt

At det nå settes opp et alter betyr at det blir naturlig å feire samiske gudstjenester i sørskipet der det plasseres. Dette er et sted der blant annet barnetegninger har blitt hengt opp. Bierna Bientie mener at stedet er et godt valg, for det er sentralt plassert i kirken.

LES OGSÅ: SV etterlyser granskning av fornorskningspolitikk mot samene

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter