Nyheter

Feirer religionsfrihet åtte dager til ende

Opprinnelig er ikke jødenes lysfest hanukka en sentral, religiøs høytid, men den har likevel blitt stadig viktigere for jøder i kristne land. I år starter den også på julaften.

Bilde 1 av 4

– Hvor ber vi til Gud hver lørdag?

Det er Eden (8 år i dag) som spør, og et titalls ivrige, små hender skyter raskt i været for å svare. Eden og de andre barna er på hanukka-feiring i den ­jødiske synagogen i Oslo, og etter bolle­spising og hanukka-verksted står nå skattejakt på programmet.

For hvert riktig svar kommer barna ett skritt nærmere. Kan de svare på spørsmål som «hvor lenge varer hanukka?» og «hvilket­ tempel ble ødelagt av grekerne?» kommer de til skatten.

Den store familiefesten

Jødenes hellige lysfest starter egentlig først i dag, julaften. Men siden mange reiser bort på ferie i jula og en del også feirer norsk jul, tjuvstartes feiringen­ to dager før i synagogen,­ så de kan feire sammen.

– Men hanukka er en høytid som først og fremst skal feires i hjemmet, sier Ervin Kohn, leder og forstander i Oslo-forsamlingen.

Først og fremst handler lysfesten­ hanukka nemlig om å være sammen med sine nære og kjære. Gjennom åtte dager møtes familie og venner på kveldene, til lystenning, gaveutveksling og felles måltider. Ingen skal være alene under hanukka.

LES OGSÅ: Verdt å vite om hannuka

November eller desember

I en salig blanding av glitter og mat oppe i synagogens festsal er det tydelig at medlemmene setter pris på feiringen:

– Dette er min favoritthøytid. Det tror jeg alle barna her også synes, fastslår ungdomsleder Judy Jakubowicz-Klein (15).

Høytiden følger det jødiske kalenderåret og faller derfor forskjellig tidspunkt hvert år, men alltid i november eller desember. Så ofte som hvert andre eller tredje år sammenfaller den også med jula, som er blant grunnene til at hanukka har blitt så populær.

Populær blant ikke-troende

– For jøder som har levd i land der kristne er en majoritet, har hannuka blitt viktigere. Siden julefeiringen er så synlig og kristne barn får så mye gaver, har hanukka blitt en måte å gjøre noe tilsvarende for egne barn innen jødiske rammer, forteller Beate Børresen, professor og forfatter av læreverk om høytider for barn.

En annen grunn til hanukkas økende popularitet, er at den ikke er like religiøst viktig som for eksempel påsken (pesach). Blant annet er det lov til å arbeide, og det er ikke så mange komplekse regler knyttet til matlaging som i andre høytider.

– Det har gjort at hannuka har blitt populær blant også sekulære jøder som vil bevare sin jødiske identitet, men ikke tror på Gud. For dem blir dette et ­uttrykk for å vise sin jødiskhet, sier Børresen.

LES OGSÅ: Menighet fikk gave fra muslim

En fest for religionsfriheten

Feiringen er også en viktig markering av religionsfrihet – med røtter i det såkalte makkabeeropprøret der jødene tok tilbake sitt hellige tempel og retten til å praktisere sin religion (se også sidesak).

– Hanukka er en feiring av at jødefolket og jødedommen ikke gikk til grunne, åndelig og kulturelt, sier forstander Kohn.

LES OGSÅ: Et nyfødt håp

Julekort med «God hannuka»

Blant vanlige nordmenn er kunnskapen likevel veldig lav, sier Pia Philipson, synagogemedlem som har med barna på hanukka-fest.

Både hun og mannen er jødiske og opptatt av å holde egne tradisjoner i hevd. Mens andre i synagogen også feirer jul, er det hanukka som gjelder hjemme hos Philipson-familien.

Under hanukka har de én kveld med storfamilien, én med utvidet kjernefamilie og ulike samlinger med venner. Når mørket faller på tennes hanukkiaen, den niarmede lysestaken. De spiser mat stekt i olje for å minnes oljeunderet, og utveksler gaver.

– Vi fordeler gavene utover de åtte dagene, sier Philipsen.

Til tross for lite kunnskap, opplever hun stor interesse fra andre når de først får vite om høytiden. Barna får julekort med «God hanukka» fra medelever.

– Og det er ekstra hyggelig når kollegaene mine ønsker meg det samme, sier Philipson.

LES OGSÅ: Julaften er ­dagen da nordmenns barnetro skinner­ sterkest

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter