Arbeiderpartiet og SV er utålmodige. Partiene opplever at Solberg-regjeringen bruker vel lang tid på å utrede en eventuell unnskyldning, på vegne av det offisielle Norge, til NS-barna.
Rundt 55.000 nordmenn var medlem av Nasjonal Samling (NS) – noe som ble kriminalisert av Norges eksilregjeringen i London i 1944 – og de fikk rundt regnet 100.000 barn. Mange NS-barn opplevde årene etter 2. verdenskrig som svært vonde og vanskelige.
Forskning gjort av Baard H. Borge, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, viser at krigen for mange NS-barn startet da den egentlig skulle være over.
Dårlig tid
Finn Wagle, biskop emeritus, ber Solberg-regjeringen få opp farten i denne saken:
– Nye utredninger tar tid. Det vi vet i dag om hvordan NS-barn ble behandlet er tilstrekkelig til at man kan gi en offisiell unnskyldning, slik den man har gitt tyskerbarna. Vi har nemlig dårlig tid, NS-barna blir stadig færre, sier Wagle til Vårt Land. Han har i en årrekke vært en kirkelig talsmann for forsoning mellom NS-barna og storsamfunnet, representert ved myndighetene.
LES MER: Slik møtte Den norske kirke NS-barna etter krigen
Forsoning
Etterlysningen om en unnskyldning til NS-barna ble fremmet av SV da Norge i fjor markerte at det var 70 år siden freden i 1945:
– Det er tid for forsoning. Vil regjeringen komme med en unnskyldning til NS-barna på vegne av det norske samfunnet, og vil justisministeren på andre måter følge opp dette viktige temaet? utfordret Bård Vegar Solhjell (SV) i Stortinget for ett og et halvt år siden.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) opplyste i debatten at en unnskyldning ble utredet:
– En offisiell unnskyldning bør ha sammenheng med feil begått av det offentlige. For å ha noen konkret formening om forsømmelser fra det offentliges side, vil regjeringen nå foreta en gjennomgang av saksfeltet for så eventuelt å komme tilbake til spørsmålet om hvordan staten skal forholde seg til NS-barna.
LES OGSÅ: Traumer i familietreet
Utredes mer
Nå avslører Anundsen at regjeringen fremdeles ikke er klar til å si «unnskyld»:
– Justisdepartementet, i samråd med andre berørte departementer, arbeider nå med å gjennomføre kunnskapsinnhenting, slik at regjeringen kan ta stilling til disse spørsmålene, skriver justisministeren i et svarbrev til stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap), som spør hva som har skjedde siden Stortinget drøftet saken i juni 2015.
Saken skal utredes ytterligere, av en ekstern institusjon:
– I den forbindelse er vi i en prosess med å inngå avtale om en ekstern utredning som kan danne et grunnlag for denne vurderingen, skriver Anundsen i brevet som ble sendt to uker før 2016 er historie.
Først et godt stykke ut i 2017 får regjeringen den eksterne utredningen:
– Det tas sikte på at dette arbeidet gjennomføres i løpet av første halvår 2017, skriver Anundsen.
LES OGSÅ: Morfar satt i fengsel under krigen. Jula 1943 ga han sine fem barn den vakreste gaven
Utdyper ikke
I mai etterlyste SV ved to anledninger unnskyldningsarbeidet til regjeringen, og fikk til svar at det var til utredning. «(...) vi vil gjøre nærmere undersøkelser om enkelte offentlige forhold knyttet til behandlingen av NS-barna», skrev statsminister Erna Solberg (H) i et brev til Stortinget.
Vårt Land har kontaktet Justisdepartementet med spørsmål om hvorfor saken trenger ytterligere utredning, hvem som skal utrede og når utredningen blir ferdig. Anundsens informasjonsavdeling har ingen utfyllende svar. De viser bare til det Frp-statsråden har svart Stortinget.
Tre grupper
De NS-barna som fremdeles lever, er i praksis delt i tre grupper. De som offentlig har tatt et sterkt oppgjør med foreldrenes ideologiske valg, de som forsvarer foreldrenes valg – og de som sitter musestille i håp om at ingen skal få kjennskap til deres bakgrunn.
– Den siste gruppen er den største, og her er det flere som ikke ønsker seg noen unnskyldning, sier biskop Wagle.
Da han i et brev til justisministeren i fjor etterlyste fortgang i arbeidet med en unnskyldning, fikk Wagle et svar som ikke beroliget ham.
– Jeg fikk et inntrykk av at Anundsen gjemte seg bak det faktum at NS-barna er splittet i synet på en offentlig unnskyldning. Men det må ikke være uenigheten i synet på om en unnskyldning trengs som skal avgjøre om regjeringen faktisk skal si unnskyld.
Tidsbruken
Dette synspunktet deler stortingsrepresentant Kari Henriksen i Arbeiderpartiet. Hun forstår at saken trenger å utredes, at man trenger å få vite mer om skjebnene til NS-barn, men sier som biskop Wagle at regjeringen har brukt vel lang tid på saken.
– De gjenlevende NS-barna trenger en avklaring, og det raskt – skal de få en unnskyldning eller ikke?
LES OGSÅ: – Håper å få alle ut av Øst-Aleppo så raskt som mulig
Sa «unnskyld»
Mens mange NS-barn venter på unnskyldningen, har en gruppe krigsbarn fått et oppgjør – de med norsk mor og tysk far.
I nyttårstalen i 2000 ba statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) om unnskyldning for diskrimineringen mange «tyskerbarn» opplevde i etterkrigsårene.
I 2005 vedtok Stortinget at krigsbarna ble innlemmet i den statlige ordningen med billighetserstatninger. De kunne få mellom 20.000 og 200.000 kroner i erstatning, avhengig av dokumentasjonen som legges fram.
LES OGSÅ: Britiske jøder vil bli tyskere igjen