Aung San Suu Kyi drar løgnkortet

Lørdag er det 25 år siden Aung San Suu Kyi skulle vært i Oslo for å ta i mot Nobels fredspris for sin utrettelige kamp for demokrati i generalstyrte Myanmar. Men prisvinneren kom ikke til Norge for å motta den høythengende hederen i 1991.

To år før Aung San Suu Kyi fikk fredsprisen ble hun satt i husarrest. Hun ble tilbudt frihet om hun forlot landet, men avslo.

25 år senere er hun Myanmars de facto statsminister. Etter valgskredet for et år siden måtte generalene som hadde styrt landet siden kuppet i 1962, ta et lite steg til siden for å slippe fram nobelprisvinneren. Men fordi loven hindrer henne å bli president, fikk Aung San Suu Kyi en spesialstilling som «statsrådsgiver».

LES MER Ønsker forsoning

FN krever bedre beskyttelse

Året som har gått siden det første demokratiske valget i Myanmar, har vist fram en statsleder som ikke kommer landets muslimske minoritet til unnsetning.

Regjeringssjef Aung San Suu Kyi går nå løs på internasjonale medier i et Facebook-innlegg rettet mot CNN, BBC, Al Jazeera og Singapores Channel News Asia. I et intervju med den sistnevnte kanalen beklager hun seg over at det internasjonale samfunnet «hele tiden nører opp under foraktens flammer».

I FN ser man annerledes på saken. Her ber man hun som i mange år vært selve symbolet på kampen for demokrati i det juntastyrte landet, stå opp for rohingyaene:

– Jeg ber Suu Kyi besøke Maungdaw og Buthidang og forsikre sivilbefolkningen om at de skal bli beskyttet, sier FNs spesialrådgiver for Myanmar, Vijay Nambiar.

Drap og voldtekter i delstat

Myanmar har måttet tåle kraftig internasjonal kritikk for påståtte menneskerettighetsbrudd mot den muslimske rohingya-minoriteten. Hæren i landet beskyldes for overgrep mot befolkningen i et konfliktområde nord i delstaten Rakhine.

Historier om drap, voldtekter og mordbrann har kommet ut i kjølvannet av militæroffensiven, som skal ha drevet 20.000 rohingyaer på flukt over grensen til Bangladesh. Rohingyaene er ikke anerkjent i Myanmar, og flere omtaler den statsløse minoriteten som verdens mest forfulgte.

Masseflukten pågår samtidig som den myanmarske regjeringshæren de siste ukene har rykket inn et rohingya-landsbyer like ved grensen for å jakte på det de omtaler som terrorister. Satellittbilder viser at hundrevis av hus har brent ned.

LES MEIR: Må velge mellom skolegudstjeneste eller besøk i buddhistisk tempel

Etnisk renskning, sier FN

Myndighetene i Myanmar avviser meldingene som propaganda. De har også levert inn en offisiell protest mot en FN-representant i Bangladesh som har anklaget Myanmar for «etnisk rensing».

I motsetning til mange andre etniske grupper i Myanmar mangler rohingyaene offisiell minoritetsstatus. Mange regner dem i stedet som ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og det å ta til orde for at de skal få statsborgerskap, er politisk følsomt.

I forrige uke demonstrerte tusenvis av mennesker i Bangladesh i protest mot militæraksjonene. Mindre protester har også blitt arrangert i Indonesia, Malaysia og Thailand.

LES MER Mobil utvikling i Myanmar

Aung San Suu Kyi mangler kontroll

Da Suu Kyis parti vant valget i Myanmar i fjor høst, og fredsprisvinneren ble landets reelle leder noen måneder senere, nøt landet noen uker med fred og optimisme. Men de facto statsministeren synes svak når det gjelder å slå ned på militærets overgrep.

– Problemet er at regjeringen ikke synes å ha noen kontroll over militæret, mener Chris Lewa, leder for Arakan Project, som jobber for rohingyaenes rettigheter.

LES MEIR: 12 NGO'er drev bistand på én skole