– Dette er ingen prinsippsak for meg. Dette var et tilbud som kom veldig beleilig for meg og som ble en grei utgang av min prestetjeneste, sier Øyvind Heglum Ingvaldsen (66), som har vært sokneprest i Sortland siden 1981.
Bernt Venås, sokneprest i Stangvik i Surnadal fra 1988 presiserer at hans reservasjon ikke er en protesthandling mot overgangen fra stat til kirke.
– Personlige ting har spilt inn. 28 år i samme stilling er lenge, sier han og tilføyer:
– Avviklingen av statskirken var nok uunngåelig. Kirken har vunnet noe, selvråde-retten, men det har etter mitt syn ikke all verden å si. Svekkede økonomiske vilkår er prisen å betale.
LES OGSÅ: Nekter å være prest i fristilt kirke
Boplikt-slutt
Anne Hilde Laland, (64) prost i Østre Aker-Groruddalen prosti i Oslo, sier at hovedårsaken til at hun fortsatt vil ha staten som arbeidsgiver, er «at boplikten opphørte».
– Den forandringen gikk altfor fort. Etter at boplikten ble avviklet, har jeg bodd på hybel. Jeg har kjøpt pensjonistbolig et annet sted enn der jeg arbeider, og dermed har jeg ikke hatt råd til noe annet enn en liten hybel. Det er ingen holdbar situasjon for en gammel dame som meg, med familie og barnebarn. I denne situasjonen benytter jeg retten jeg som embetsmann har til å fastholde mitt ansettelsesforhold til min nåværende arbeidsgiver, staten, sier Anne Hilde Laland.
LES OGSÅ: Kirken må betale dobbel lønn
Urolig
Prost Martin Kildal i Indre Helgeland er urolig over utviklingen i Den norske kirke:
– Det er fortsatt uavklart hvem som skal styre i den nye kirken, og hva slags plass det vil være for prester og proster. For meg er det veldig utrygt, sier han.
LES OGSÅ: Kirkeverge vil skyte hakkespetter
