Listen over overraskende valgresultater det siste halvåret begynner å bli omfattende:
• I juni stemte britene med knapt flertall Storbritannia ut av EU mot regjeringens anbefaling, etter 44 års medlemskap.
• I oktober sa det colombianske folket nei til fredsavtalen mellom myndighetene og FARC-geriljaen. En ny avtale er nå godkjent.
• I november vraket amerikanerne elitepolitikeren Hillary Clinton og stemte populisten Donald Trump inn som president.
• I helgen stod det østerrikske presidentvalget mellom to motpoler utenfor eliten: En tidligere De grønne-leder og en høyreradikal innvandringskritiker.
• Søndag stemte italienerne ned regjeringens forslag om politiske reformer. Statsminister Matteo Renzi tar konsekvensen og går av.
• Lørdag kastet velgerne i Gambia høyst overraskende en autoritær president som har tviholdt på makten i 22 år.
LES MER: Velgermisnøye tegner nytt politisk kart
Gambia under radaren.
Sammenlignet med de andre valgene, har valget i Gambia forsvunnet under radaren i de fleste nyhetsmedier. Så er da også det vestafrikanske landet nokså uviktig og lite, med bare to millioner innbyggere, på et kontinent der det nærmest er blitt en søvnig vane at ledere tviholder på makten i tiår etter tiår.
Det er like fullt grunn til å stanse opp ved lørdagens valg. Bare 29 år gammel kom løytnant Yahya Jammeh til makten i et militærkupp sommeren 1994, og har siden styrt med autoritær hånd. Riktig nok er han siden 1996 valgt og gjenvalgt en rekke ganger, men valgene har vært kritisert som urettferdige.
Ville styre «en milliard år».
I 2002 sørget Jammeh for å endre grunnloven slik at han kunne bli gjenvalgt gang på gang, uten begrensning i antall femårsperioder. Til BBC sa han følgende i 2011:
– Jeg skal levere til gambierne, og om nødvendig skal jeg styre i en milliard år, hvis Allah vil.
Men denne gang stemte gambierne tvert imot alle spådommer, slik det skjedde både i Brexit i Storbritannia og presidentvalget i USA. Den påtroppende presidenten, Adama Barrow, fikk 45 prosent av stemmene, mens Jammeh fikk 36 prosent. Den tredje kandidaten, Mama Kandeh, fikk 17 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var på 65 prosent.
LES MER: Omstridte Hofer nesten president i Østerrike
Taperen aksepterer tapet.
Like overraskende var det at Yahya Jammeh (51) raskt godtok nederlaget. Det blir den første fredelige og demokratiske maktovertakelse i landet siden uavhengigheten i 1965.
– Det er helt unikt at noen som har styrt landet så lenge, har erkjent nederlag, sier valgkommisjonens leder Alieu Momarr Mijar.
Jammeh sier han vil trekke seg tilbake som bonde, og mange gambiere trekker et lettelsens sukk. Som president har han ført en kleptokratisk politikk og undertrykket både opposisjon, medier og minoriteter.
Særlig beinhard har den muslimske presidenten vært mot homofile. I 2008 lovet han å innføre strengere lover enn Iran mot homofili, og at han ville «kappe hodet av» homofile som ble oppdaget i landet.
Folkejubel i gatene.
Etter det overraskende resultatet strømmet tusenvis av gambiere ut i gatene for å feire maktskiftet. Valgvinneren Adama Barrow (51) lover å bygge et nytt land. Oppslutningen hans økte kraftig da han lovet å gjenopprette demokratiet og rettsstaten, samt løslate politiske fanger. I tillegg har han varslet store investeringer i landbruket.
Den utgående presidenten er bare én i en hel rad afrikanske presidenter med minst to tiår ved makten (se faktaramme). De siste dagene er det kommet signaler om at noen av dem nå vil gi seg. Angolas president José Eduardo Dos Santos (74) sier etter 37 år ved makten at han går av neste år. Sist uke antydet til og med Zimbabwes Robert Mugabe (92) overfor en gruppe veteraner at han vil pensjonere seg «skikkelig», uten å definere det nærmere.