I 2017 er det 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på reformasjonen.
– Det er nesten ubegripelig at norske myndigheter ikke ser betydningen av å markere dette, sa Bispemøtets leder, Helga Haugland Byfuglien, til Vårt Land 16. november.
Historieprofessor Steinar Imsen karakteriserte det som «en skam at det ikke er bevilget penger til å markere reformasjonsjubileet» i Norge.
– Feiringen i Norge ser ut til å bli begrenset til et kirkelig jubileum preget av religiøse aktører, kirkesamfunn og teologiske miljøer. Det blir for snevert, for reformasjonen er en av de mest dramatiske samfunns- og kulturforandringene som har skjedd i Europa, innvendte Olaf Aagedal, sosiologiprofessor og forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
OLAV EGIL AUNE: Luther-feiring uten kritikk blir en banal festival for leketøysnæringen og turister
Spurte statsråden
På bakgrunn av artikkelen stilte Tone Merete Sønsterud, Arbeiderpartiets kirkepolitiske talskvinne, spørsmål til kulturminister Linda C. Hofstad Helleland (H).
Statsråden fremholder i svaret at «kulturdepartementet har primært sett det som en sak for Den norske kirke å tilrettelegge for markeringen av reformasjonsjubileet i 2017». Samtidig sier kulturministeren seg enig i at reformasjonen «var en svært viktig begivenhet på mange plan».
Etter artikkelen har Den norske kirkes ledelse vært i møte med stortingspresident Olemic Thommessen om reformasjonsjubileet. Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet sier at stortingspresidenten ble orientert om kirkens jubileumsplaner. Thommessen kunne fortelle at Stortinget også vil markere jubileet på sin måte.
LES OGSÅ: Storstilt statlig feiring i Europa – i Norge holder kirken seminar
Stortingets bidrag
– Stortingets bidrag til jubileet er et seminar som vil finne sted til høsten. I det vil vi legge særlig vekt på hvordan reformasjonen har påvirket samfunnsutviklingen, sier stortingspresidenten.
– Vi er også kjent med at det planlegges arrangementer der det vil være naturlig for Stortinget å være representert, tilføyer Thommessen.
I det skriftlige svaret til Tone Merete Sønsterud fremholder kulturminister Helleland at hun «ser fram til markeringen av reformasjonsjubileet i 2017», og jeg hun selv har takket ja til å delta på Kirkemøtet i januar der 500-årsjubileeet skal markeres.
I svaret fra statsråden heter det at «Den norske kirke er fullt ut finansiert av det offentlige, og kirken vil i 2017 få et betydelig tilskudd til sin virksomhet. I forslaget til statsbudsjett utgjør tilskuddet i alt 1,9 mrd. kroner. Jeg har på denne bakgrunnen ikke sett grunn til å foreslå særskilte, øremerkede midler for jubileumsfeiringen i 2017. For ordens skyld nevner jeg at det heller ikke har ligget inne midler til dette formålet i Den norske kirkes budsjettsøknad for 2017.»
LES OGSÅ: – En del kolleger er beskjemmet over å kalle seg lutheranere. Det synes jeg er trist.
– Svarer defensivt
Tone Merete Sønsterud synes kulturminister Linda C. Hofstad Hellelands svarer defensivt:
– Det er merkelig og nokså lettvint når hun henviser til rammebevilgningen til Den norske kirke som begrunnelse for ikke å bidra til reformasjonsjubileet, sier Ap-representanten.
– Opplever du reformasjonsjubileet som en folkekirkelig vinnersak, Sønsterud?
– Jeg har ingen formening om dette er en vinnersak der ute. Reformasjonen er ikke bare kirkehistorie, men har også vært viktig for samfunnsutviklingen gjennom flere hundre år. Små og store markeringer av reformasjonsjubileet er derfor viktig også i samfunnsperspektiv, svarer Tone Merete Sønsterud.