Fortsetter å spørre om presters samliv

I april sa Kirkemøtet ja til at likekjønnede par skal få gifte seg i Den norske kirke. Men en kartlegging Vårt Land gjorde etter vedtaket viste at mens homofile par snart får snart lov til å bli viet i kirken, lot fem bispedømmer være å ansette homofile prester som selv er gifte.

I disse bispedømmene skulle man imidlertid ta saken opp til debatt i kommende møter.

– Jeg vil ta initiativ til at denne saken kommer opp på bispedømmerådets møte i juni, sa leder Jan Olav Olsen i Agder og Telemark bispedømmeråd til Vårt Land.

Samlivssaken kommer opp på desembermøtet i bispedømmerådene i både Agder og Telemark og Stavanger.

LES MER Biskopene stille om samboerskap

Lederens dobbeltstemme

Torsdag var saken om man skal spørre om samlivsform ved presteansettelser oppe i Bjørgvin bispedømmeråd. Da saken spørsmålet skulle avgjøres, ble lederens dobbeltstemme avgjørende, da det var fem mot fem:

Bjørgvin vedtok at man fortsatt kan spørre søkere til prestestillinger hvilken samlivsform de har.

– Jeg ser på spørsmål om samlivsform som en relevant opplysning ved ansettelser i Den norske kirke. Det betyr ikke at noen skal ekskluderes eller at det skal fungere som en form for kontrollfunksjon, men mer et ønske om å samtale om denne viktige delen av livet også, sier Inger Helene Nordeide, leder i Bjørgvin bispedømmeråd til Bergens Tidende.

Ulik praksis

En kartlegging Dagen har gjort viser at sju av landets 11 bispedømmer har gått bort fra formuleringen «samlivsform kan bli etterspurt og vektlagt» ved utlysning av nye prestestillinger. Men innen året er omme kan flere bispedømmer ha valgt å legge vekk samlivsavklaringen.

De som ikke spør om samliv er per november Oslo, Borg, Hamar, Tunsberg, Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland.

Møre bispedømmeråd har ikke planer om å endre dagens praksis på dagsorden.

Fortsatt lov til å spørre

Det var Kirkemøtet i 2007 som vedtok at det «for framtida er kyrkjeleg grunngiving for ikkje å ordinere, vigsle, tilsetje eller gi tenestebrev til homofilt samlevande i partnarskap dersom biskop eller tilsetjingsorgan vurderer at det ikkje er i tråd med det som er kyrkja si lære og kyrkja sitt formål, og/eller av omsyn til aktuell(e) kyrkjelyd(ar)».

Siden den gang har fem av de 11 bispedømmene brukt kirkemøtevedtaket til å si nei til å ansette prester som lever i partnerskap eller homofilt ekteskap - noe de har mulighet til å gjøre om de også etterlever kravene i diskrimineringslovgivningen, som ble strammet inn i 2014.

Må fremgå i utlysningen

Diskrimineringsloven sier nemlig at arbeidsgiver kan innhente opplysninger om samlivsform dersom «Innhentingen av opplysningene er begrunnet i stillingens karakter» eller «Det inngår i formålet for virksomheten å fremme bestemte religiøse, kulturelle eller politiske syn, og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet».

Ett formkrav må også oppfylles: «Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.»

LES MER Bråk om to homofilisyn

Nestlederen vil droppe

Nordeide i Bjørgvin forsvarer avgjørelsen med at det er forventninger til hvordan en prest lever, og da må det være lov å prate åpent om samlivsform i forhold til den kristne læren.

Hun sier til Bergens Tidende at selv om Kirkemøtet har sagt ja til likekjønnet vigsel i kirken og to liturgier, er det ikke naturlig at det følges opp med å droppe spørsmål om samlivsform ved tilsettinger:

Nestlederen i bispedømmerådet, Karl Johan Kirkebø, ønsker å skrote samlivsavklaringen. Han frykter den kan svekke rekrutteringen av prester.