Slik forklarer Hareide KrFs nye modell

Etter maratondebatt der det var avstander og uenigheter, vedtok KrFs landsstyre lørdag at Norge bør ha «en ny regjering». Den bør inkludere sentrumspartiene og Høyre, ledes av Erna Solberg og over hodet ikke ha Frp til bords. Og hvis KrF ikke får oppfylt ønsket sitt?

– Da går vi mest sannsynlig i opposisjon, sier partileder Knut Arild Hareide.

Debatten gikk bak lukkede dører nesten hele fredagen og i forkant av selve vedtaket lørdag. Det meste handlet om forholdet til to partier – Ap og Frp – og det som er KrFs plan B.

Etter snart to år med overskrifter om KrF kunne være på vei over til Ap, er ikke dette partiet nevnt i vedtaket. Om KrF ikke havner i en regjering med sentrumspartier og Høyre, sier vedtaket «opposisjon».

LES OGSÅ: KrF-vedtak med Frp-nei

Også plass til Sp

Etter landsstyremøtet har Vårt Land snakket med en rekke fylkesledere og aktører i KrFs apparat. For å samle partiet, var det et poeng ikke utelukke muligheter i knippet av formuleringer. På den andre side gir teknikken også KrFs leder og stortingsgruppe stort handlingsrom.

• Vedtaket sier «sentrumspartier» – altså er det åpning for å ta inn Sp også. Og styre uten Venstre.

• Åpningen for å søke «andre gjennomslag» er den faktiske åpningen for å samarbeide med Ap. Men sterkere enn Ap betones altså opposisjonsrollen.

• Vedtaket sier bare nei til å sitte med Frp i regjering. Et nei til SV er eksempelvis ikke nevnt i vedtaket.

LES OGSÅ: Berit Aalborgs kommentar: KrFs smale vei

Blå garanti borte

Men det mest sentrale er likevel at garantien om en ikke-sosialistisk regjering fra forrige vedtak nå er borte. I en samtale med Vårt Land etter vedtaket erkjenner Hareide at KrF nå har stort handlingsrom om ikke førstevalget går.

– Men hva KrF skal gjøre hvis Høyre/Frp etter valget står sterkt nok til å styre videre i mindretall, sier dere ingenting om?

– Det ligger ingen automatikk i en videre støtte til en blåblå regjering etter valget i 2017. Vi har en samarbeidsavtale nå, og den står vi fast ved frem til valget i 2017. Etterpå ønsker vi sentrum-Høyre-regjering, poengterer Hareide.

– Om dette ikke sentrum-Høyre lykkes, vil KrF ha «andre gjennomslag». Mener dere da regjering med Ap, bare støtte til Ap eller også indirekte løsninger med Frp/Høyre?

– Vi har ikke laget noe vedtak for å lukke dører. Men vi sier veldig tydelig hvor forpliktelsen vår skal ligge. Vi gir en svært tydelig utfordring til Høyre om å velge sentrum.

– Men det er altså ikke noe i KrFs nye vedtak nå som stenger mot å gå i regjering til venstre for KrF?

– Høyre og sentrumspartiene er hva vi går til valg på, hvis ikke blir det en opposisjonstilværelse.

LES OGSÅ: KrF møter veggen hos Frp-Siv

Ensom modell

– KrF velger en regjeringsmodell som det ellers bare er Venstre ønsker. Hvordan skal velgerne da tro at dere virkelig vil inn i regjering?

– Vi må legge våre føringer for hva som er vårt valg. Vi kan ikke styre andre partier – og derfor kan jo ikke vi lage et vedtak som begrenser vår handlefrihet.

– Var vedtaket i tråd med din anbefaling?

– Det var også min hovedlinje, nødvendigvis ikke i detalj. Men det var viktig for KrF å lande på en konsensusløsning. Da må alle gi – også en partileder.

I talen til landsstyret vektla han KrFs rolle som sentrumsparti. KrF kan «søke samarbeid med alle partier som ikke kolliderer med vår ideologi og profil».