Kan misse på målet om null sult

2016 Global Hunger Index fra Food Policy Research Institute (IFPRI) har flere gode nyheter:

• Rapporten viser at det i fjor var betydelig mindre sult i verden enn ved årtusenskiftet. Totalt er nedgangen på 29 prosent.

• I 20 land er omfanget av sult mer enn halvert, blant annet i Rwanda, Kambodsja og Myanmar.

• For andre år på rad befinner det seg heller ingen land i den verste kategorien med «ekstremt alarmerende» sultnivå.

Går for sakte

Like fullt advarer rapporten om at nedgangen ikke går raskt nok. Fortsatt går anslagsvis 795 millioner mennesker sultne til sengs hver kveld. Og selv i regioner og land med relativt lite sult, er det lommer der mange lider av underernæring.

I fjor satte verdenssamfunnet seg som ambisiøst mål at all sult i verden skal være utryddet i 2030. Men fortsetter framgangen mot sult i samme takt den har vært siden tusenårsskiftet, vil fortsatt over 45 land ha moderat til alarmerende sultnivå i 2030.

Det inkluderer land som lndia, Pakistan, Haiti, Jemen og Afghanistan. Det trengs altså langt kraftigere innsats om ikke verdenssamfunnet skal bryte sine løfter til noen av verdens fattigste mest utsatte.

LES MER: Risikerer å bli hengt for blasfemi

Afrika verst

I fjor hadde ifølge Global Hunger Index sju land «alarmerende høye» sultnivåer. Verst var det i tre land i Afrika sør for Sahara: Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Zambia. deretter følger Haiti, Madagaskar, Jemen, Sierra Leone, Afghanistan, Øst-Timor og Niger.

I ytterligere 43 land er sultnivået «alvorlig». Det inkluderer noen av verdens mest folkerike land: India, Nigeria og Indonesia.

Regionalt er sultproblemene mest alvorlige i Afrika sør for Sahara, men situasjonen i Sør-Asia er nesten like dårlig. Begge regionene har hatt god bedring siden tusenårsskiftet, men kan ikke nå 2030-målet uten langt raskere bedring de neste 14 årene.

Kritiserer regjeringen

Flere norske organisasjoner mener Norge har for svak innsats direkte rettet mot verdens sultproblemer.

– Statsbudsjettet mangler en helhetlig og tydelig satsing på matsikkerhet og bekjempelse av sult. Sult er verdens største løsbare problem, og utryddelse av sult er et av FNs viktigste bærekraftsmål, kommenterer Marit Sørheim, leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge.

Den katolske hjelpeorganisasjonen mener det er for svakt at regjeringen bare bruker tre-fire prosent av norsk bistand på støtte til landbruk og matsikkerhet.

LES OGSÅ: Angela Merkel støtter demonstrantene i Etiopia som mener de blir undertrykket av eliten

Landbruk avgjørende

Rundt 70 prosent av verdens fattige er avhengig av landbruk for inntekt og arbeid. Ifølge Verdensbanken er vekst i landbruket mer enn dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer.

Daglig leder Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet sier det er gledelig at landbruk og matsikkerhet omtales flere steder i forslaget til statsbudsjett, men mener dette ikke følges opp av bevilgninger.

– Norges innsats på utdanning og helse vil verken være bærekraftig eller effektiv hvis ikke sult og fattigdom bekjempes. Klimaendringene medfører store utfordringer for fremtidens landbruksproduksjon og matsikkerhet, påpeker Partapuoli.

Krig skaper sult

Krig og konflikt er en vesentlig årsak til at kampen for å utrydde sult ikke går raskt nok, ikke minst i land som Sør-Sudan, Sudan, Jemen, Syria, Somalia og Nigeria.

– Væpnet konflikt er en av de viktigste årsakene til sult og underernæring i disse landene. Målet om null sult kan bare nås hvis vi kraftig øker de politiske forpliktelsene til å forebygge og løse konflikter, sier Bärbel Dieckmann, president i tyske Welthungerhilfe i en pressemelding.

Følg oss på Facebook og Twitter!