Nyheter

Vender ryggen til fortapelsen

Den evige pine i helvete er så godt som forsvunnet fra kristen forkynnelse i Norge. Hva står da på spill?

Bilde 1 av 6

– Livet har to utganger. Enten har du tatt imot Jesus og kommer til himmelen. Eller så bærer det rett en annen vei, sier Kirsten Ragnhild Vikøren (73).

Ektemannen Leif (87) er enig.

– Er du troende? spør hun.

Nei?

– Nei vel, akkurat. Hvis du tror Jesus døde på korset for dine synder, så er du frelst av bare nåde. Når du ikke har tatt imot Herren, da går du fortapt.

– Mener du helvete og ild?

– Ja, du går fortapt i den evige ildsjø.

LES MER: En helvetes tale

Evig pine

I dag snakker få så likefremt om helvete som ekteparet. De to er medlemmer av Indremisjonsforbundet og telefonvakter på radioprogrammet Bønnehjelpen på Radio Fana. Formelt ser Den norske kirke fortsatt på helvete som et sted med evig pine, slik det fremgår i et av kirkens såkalte bekjennelsesskrifter, Confessio Augustana.

Like ens lærer de at Kristus ved verdens ende skal vise seg for å dømme, og at han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende, heter det i artikkel 17.

Men siden helvetesstriden Ole Hallesby utløste ved å snakke om helvete som et sted med evig fysisk pine i radioen, har det vært stille om saken i kirken, forteller religionssosiolog Pål Repstad. Hallesbys syn vant riktignok fram. Biskopene uttalte samme år at Jesus har så klare advarsler mot å gå fortapt at de ikke kunne underslå dette. Men evig pine var et ubehagelig dogme. Derfor senket tausheten seg i Den norske kirke, ifølge professoren ved Universitetet i Agder (UiA). Til nå.

Helvetesfrykt

22. august gikk Tor B. Jørgensen i Det norske teatret i Oslo. Han så Bjørn Eidsvåg og Svein Tindbergs stykke Etterlyst: Jesus. Men der andre så harselas med bedehuskultur og rockeprestens søken etter «sin» Jesus, så Jørgensen noe annet: Et oppgjør med læren om fortapelsen som evig pine.

Den pensjonerte biskopen gikk hjem og skrev på Vårt Lands Verdidebatt-sider: «For egen del har jeg lenge i forkynnelsen min lagt til side alle ­referanser til den doble utgang. Jeg hører med blant de i kirkas historie som mener at Guds nåde og kjærlighet trumfer forestillingen om evig straff. ... I praksis tror jeg mange prester i dag har en tilsvarende teologi, men temaet er brennbart og blir sjeldent adressert tydelig og direkte, skrev Jørgensen på Vårt lands Verdidebatt-sider 23. september.

Som prest og Japan-misjonær har Jørgensen møtt mennesker med angst for helvete. I Japan fikk nyfrelste store sjelekvaler. Ville hele slekta lide evig pine?

– Disse møtene har endret forståelsen min av hvordan man kan tenke om dette med utgangspunkt i skriftens budskap, sier han.

Helvetesfrykt er ikke sunt, bekrefter Silje Reme, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslos psykologiske institutt.

– For mange har det gitt senskader i form av et negativt gudsbilde og psykologiske vansker, sier hun.

TOR B. JØRGENSEN: «Tid for å si det tydelig: ingen går fortapt»

Bjørn Eidsvåg og Svein Tindbergs stykke spilles for tiden på Det Norske Teatret i OsloTor B. Jørgensen festet seg med stykkets oppgjør med læren om fortapelsen som evig pine.
Etterlyst: Jesus. Svein Tindberg og Bjørn Eidsvåg i aksjon på Det Norske Teatret. Foto: Erlend Berge

– Tok Jesus feil?

Verdidebatt 1. oktober gikk Jørgensen et skritt lenger, og utfordret tanken om at livet har to utganger:

«Bibelen forteller at en gang skal alle bøye kne og bekjenne at Jesus Kristus er Herre. Det forutsetter ikke at noen skal gå fortapt, komme til helvete eller leve borte fra Gud i all evighet. Det er tid for å si dette tydelig», skrev Jørgensen.

En av dem som har reagert på den tidligere biskopen i Hålogalands utspill, er Bernt T. Oftestad. På sin Facebook-side 5. oktober spør den pensjonerte kirkehistorikeren retorisk:

«Kanskje Jesus tok feil? Det må biskop Tor Jørgensen og andre mene når de holder frem sin lære om at alle vil bli salige uansett».

– Jeg spurte meg selv hvor lenge han egentlig har ment dette. Er det 10, 20, 30 år? Bekjennelsesskriftene til Den norske kirke lærer at livet har to mulige utganger. Det ville ha vært naturlig å vurdere sin stilling som biskop hvis en ikke lenger deler kirkens lære. Både ved preste- og bispenominasjonen har man gitt løfter om at det skal man holde seg til, sier Oftestad til Vårt Land.

Etter en teologisk helhetsvurdering forlot han selv Den norske kirke i år 2000.

– Artikkel 17 i Confessio Augustana er tydelig på at livet har to utganger og at fortapelsen er straff. Ifølge min kirke, den katolske, er fortapelsen Guds handling, ikke djevelens. Og straffen er det skjebnesvangre ved å bli atskilt fra Gud for alltid. Ild og alt det der er metaforer, sier han.

TOR B. JØRGENSEN: «Eidsvåg vender tilbake»

Hva med alvoret?

Jørgensen begrunner sin avvisning av fortapelsen med henvisning til Johannesevangeliets motiv om Jesus som verdens lys, og Jesus som sier at han skal dra alle til seg når han blir løftet opp.

«I det teologiske univers jeg i praksis har forholdt meg til, svarer dette til de visjonære versene hos Paulus hvor alle en gang skal bøye kne og bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære», skriver Jørgensen, og spør: «Tar forestillingen om 'alle tings gjenopprettelse' bort alvoret i livet her i verden, i kampen mellom lys og mørke?»

Nei, mener han.

– Tvert imot så åpner det for dypere dimensjoner. For meg er det i seg selv så stort å få møte Jesus og få del i håpet om evigheten. Og det er nok av ting å henvende seg til i vår eksistensielle kamp og vandring der Kristus er svaret.

Bernt T. Oftestad er uenig:

– Det er alvorlig å leve, du skal vite at alt står på spill. Ved å si nei til evangeliet, så solidariserer du deg egentlig med satans, syndens og dødens makter. Det er en himmel å vinne og et helvete å unnfly, et uttrykk fra tidligere forkynnelse.

Oftestad ser Jørgensens utspill som et uttrykk for en tendens til å «fabrikkere sin egen Jesus, en Jesus som passer meg». Men da skaper du også en ny og annen virkelighet, mener han. Jørgensen avviser at han er i strid med kirkens bekjennelsesskrifter.

– Jeg tror de fleste teologer vil være enige i at enkeltelementer i bekjennelsesskriftene er preget av konfliktsituasjonene de har oppstått i. Vi må reflektere teologisk over hva som er hovedbudskapet, sier Jørgensen.

NOTTO TELLE: «Et oppgjør med helvete»

Kirsti Vikøren og Leif Vikøren. Bønn.
Ekteparet Leif (87) og Kirsten Ragnhild Vikøren (73) tror på helvete. Foto: Erlend Berge

Nytolkning presses fram

«Folk flest» synes å være enige med Jørgensen. Bare 17 prosent av oss tror på en fortapelse, viste en undersøkelse Vårt Land fikk utført i 2012.

– Når avstanden mellom en læresetning og allmenne oppfatninger blir stor, og læresetningen kun begrunnes med bibeltekster, vil det ofte vokse fram et ønske om å tolke bibeltekstene på nytt, sier Pål Repstad ved UiA.

Den svinnende troen på helvete som evig pine er et eksempel, skal vi tro professoren. Utviklingen skyldes ikke bare avkristning, men at lærepunktets «troverdighetsstruktur» er svekket, mener han:

– For 100 år siden var straff og hevn en større del av lovverkets begrunnelse. Når dødsstraffen ble opphevet og rehabiliteringstanker gjorde seg mer gjeldende, ble forestillingen om at noen skal dømmes til evig pine mer og mer adskilt fra allmenn tankegang.

LES MER: Norsk Luthersk Misjonssamband la lokk på helvetesdebatt

Ber for barna

På Vestlandet gjør Kirsten Ragnhild Vikøren seg sine tanker. Hun er litt bekymret for om de har uttalt seg for krast.

– Men Gud elsker alle og har gitt oss fri vilje. Vi har fått et valg. Da er det om å gjøre å velge rett.

Ekteparet har både barn, barnebarn og oldebarn. Ikke alle tror.

Er det en sorg?

– På en måte. Men vi ber for dem alle sammen. Og bønnene skal ikke falle tomme tilbake til jorden. Derfor tror jeg de skal bli frelst.

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter