Nyheter

Nå kommer «Verdiløftet» i skolen

Da stortingspolitikerne skulle pusse opp Kunnskapsløftet, samlet de seg overraskende bak et forslag om et eget verdiløft.

Nå skal nemlig dannelse og verdier få sin plass blant norske elever – på lik linje med Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter i fag som norsk, engelsk og matte.

– Det er svært gledelig at alle partier samler seg enstemmig bak dette, sier KrFs Anders Tyvand.

Han tok initiativet til et forslag et verdiløft – noe som alle partier fra SV til Frp nå vil stemme for i Stortinget i høst:

«Sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.»

Det skal skje i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen.

LES OGSÅ: Klart for niqabforbud i skolen

Verdipolitisk marsjordre

Først kom det såkalte Kunnskapsløftet. Dernest fornyet et bredt stortingsflertall skolens formålsparagrafer i 2008.

Da vedtok Stortinget at skolen skal bygge på noen felles grunnverdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Og nå – snart seks år senere – blir disse i følge Tyvand løftet tydeligere inn i skolestua gjennom formuleringene i en fersk komitéinnstilling. Den handler om oppfølging av Kunnskapsløftet.

– En marsjorde for en sterkere verdiforankring av norsk skole, altså?

– Ja, dette er en marsjordre til regjeringen, om at kunnskapsløftet skal støttes opp av et verdiløft i skolen, svarer Tyvand.

LES OGSÅ: Burkabråk i Frp-regi

På alle plan

Stortingsflertallet fastslår at «etisk refleksjon og sosiale og emosjonelle ferdigheter, må tydeliggjøres i en ny, generell del av læreplanen».

– Viktigheten av skolens formålsparagraf må i sterkere grad løftes frem på alle plan i skolehverdagen, skriver flertallet.

Politikerne samles også bak disse føringene:

• Skolen må bygge opp og videreutvikle en felles kulturell identitet, samtidig som man viser åpenhet og toleranse overfor ulike kulturelle og religiøse grupper og individer.

• Akkurat på samme måte som såkalte grunnleggende ferdigheter inngår i alle fag og forplikter alle lærere, må det nå arbeides med formålsparagrafens fellesverdier: Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

Forpliktelser

– På samme måte som skolen skal gjøre elever dyktigere i matematikk skal elever nå trenes mer verdimessig?

– Ja, lærerne skal også være forpliktet til å formidle verdier til elevene, svarer Tyvand.

Han poengterer at dagens lærere er seg skolens formålsparagraf bevisst. Men når de skal planlegge innholdet i skoledagen, er kompetansemål oftest styrende.

– Skal elever ved karaktersetting nå måles i verdiforståelse?

– Nei, dette skal holdes unna måten elever vurderes på. Men lærerne må vektlegge verdiformidling mer i alle fag.

– Kritikere kan kanskje mistenke KrF for nå å ha drevet frem litt snik-kristning av skolehverdagen?

– Nei, her er det snakk om å følge opp de fellesverdiene i formålsparagrafen, som jo alle partiene stiller seg bak.

LES OGSÅ: Hareide ut mot SVs sekularisme

Anti-nøytralitet

Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet benytter i innstillingen anledningen til en aldri så liten markering mot verdinøytralitet:

– Flertallet ønsker ikke at Norge skal være nøytralt med hensyn til sentrale elementer i landets kulturarv, skriver de.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Mer fra: Nyheter