Nylig publiserte forskeren Stanton Glantz interne dokumenter fra sukkerindustrien i USA, som tyder på at sukkerselskaper over 50 år har hatt stor påvirkning på hva forskere har kommet fram til om hva slags mat som kan føre til hjertesykdom.
– Sukkerindustrien har klart å spore av diskusjonen om sukker i flere tiår, sier Glantz, som er professor i medisin ved University of California, til The New York Times.
En gruppe sukkerselskaper kjent som Sukkerforbundet i USA, betalte på 1960-tallet tre Harvard-forskere for å publisere en gjennomgang av forskningen på sukker, fett og hjertesykdom. Hvilke forskningsrapporter som skulle brukes, ble håndplukket av sukkerselskapene. Artikkelen som ble publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine, argumenterte for at sammenhengen mellom sukkerinntak og hjertesykdom var minimal, og rettet mistanken mot mettet fett.
En av forskerne som sukkerindustrien betalte, ble senere ernæringssjef i det amerikanske landbruksdepartementet, der han var med på å lage forløperen til regjeringens kostholdsråd.
LES OGSÅ: – Myndighetene har gitt feil kostholdsråd i 40 år
Preger diskusjonen
Glantz sier til The New York Times at funnene er viktige fordi debatten fortsatt går om hva som er verst, sukker eller mettet fett. I flere tiår oppfordret amerikanske myndigheter befolkningen til å redusere inntaket av fett. Derfor har mange valgt lettprodukter med mye sukker, noe som kan være årsaken til store fedme- og diabetesproblemer i USA, og verden. De amerikanske kostholdsrådene har også lagt føringer for rådene i mange andre land, som Norge.
– Det sukkerindustrien gjorde, var smart, fordi når slike sammenstillinger av forskning blir publisert i anerkjente tidsskrifter, har det en tendens til å prege hele den vitenskapelige diskusjonen, sier Glantz til avisen.
LES MER: – Bare tull å spise mindre fett
Mindre fett
Mange husker Fjernsynskjøkkenet der Ingrid Espelid Hovig og ernæringsprofessor Kaare Norum snakket om hva som var sunt, og anbefalte margarin og umettet fett framfor smør og mettet fett. Nå 83-årige Norum skrev i fjor på sin blogg at Statens ernæringsråd som han ledet fra 1981, hadde stor betydning for at hverdagsmaten ble mindre fet.
Helsedirektoratet anbefaler fortsatt i sine kostholdsråd å velge magert kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer og myk margarin framfor hard margarin og smør, og at man unngår mat og drikke med mye sukker til hverdags.
Mone Eli Sæland jobber med forskning og undervisning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og har selv har frontet de samme rådene tidligere.
– 24 år gammel stod jeg på NRK TV og sa at mettet fett er farlig.
Men grunnen til at Sæland stiller mange spørsmål ved kostholdsrådene nå, er at hun ble alvorlig syk og ikke ble frisk. Hun satte seg inn i diskusjonene om fett og karbohydrater. Etter flere års vurdering la hun om til et kosthold basert på lavkarbo.
– Å gå over til lavkarbo var krise for meg, som hadde stått og lært bort hvor farlig fett er. Men jeg ble så mye bedre, og er nå piggere enn mange på min alder. Dette er ikke vitenskap. Men for meg trumfer denne erfaringen de anbefalingene myndighetene gir.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Samme råd
Direktør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund, sa til Vårt Land i vår at det foreløpig ikke er grunnlag for å endre rådene, men en gruppe er satt ned for å se nærmere på forskningen om fett.
USA har heller ikke endret sine kostholdsråd, og kom i fjor med en oppdatering der det heter at maksimum 10 prosent av energiinntaket bør komme fra mettet fett. Det samme rådet gir norske myndigheter. I en artikkel i Tidsskriftet British Medical Journal i fjor skrev journalist Nina Teicholz at ekspertrapporten som ligger grunn for USAs råd, ser bort fra mye forskning, og kan være villedende.