Nyheter

Skilt ved neste blikk

Einar Gelius har skjønt det. Frode Thuen har skjønt det. Kristin Mile har skjønt det. Men ikke Den norske kirke.

Må dere skille dere? Kan vi ikke bare være sammen, alle sammen?

Tårene pipler fram i den lille niåringens øyne. Han forstår ikke helt. De har jo vært en familie hele livet.

Og så sier mamma og pappa at nå er det slutt. Familien skal ikke være en familie lenger. Han blir helt stille. Ser ut som han lytter, men forklaringene går langt over hodet på ham.

Klumpen i magen vil han huske så lenge han lever. Det vil foreldrene også. Smerten i øynene hans, spørsmålene og tårene vil hjemsøke dem i år framover.

For livet

Skilsmisse kan være et helvete for foreldre og barn. Det er derfor kirken sier at ekteskapet er hellig og ukrenkelig, ikke fordi den er konservativ og moralistisk.

Selvsagt forstår prester at det er vanskelig å være menneske. At det å bryte ut av et ekteskap noen ganger kan det være det minste av flere onder, også for barna. At kirken derfor gir nye sjanser til dem som er skilt.

Likevel er ekteskapet et løfte for livet. Noe man oppfordres til å beskytte og ta vare på.

Det nye forslaget til vigselsritual – som ennå ikke er vedtatt – uttrykker det slik: «Å leve sammen i ekteskap er å leve i tillit og kjærlighet, dele gleder og sorger og trofast stå ved hverandres side livet ut.»

Dette idealet holder vi på i 2016. Tusenvis av nordmenn lover å elske og ære sin ektefelle i gode og onde dager. Vi tror at kjærlighet er mer enn flyktige følelser, at den kan holde gjennom motgang.

Og vi forstår at det er vondt når samlivet brytes. Vi ønsker det ikke. Kirken ønsker det ikke.

Inntjening

Jeg vil ikke moralisere over at TV Norge lager show av par som gifter seg uten å ha sett hverandre. I så fall burde jeg reagert for lenge siden. Realityshow har herjet med mennesker i årevis. Når det er penger å tjene, kan man ikke ta små hensyn. Det har vi vent oss til.

Jeg vil ikke engang moralisere over at programmet kaller ekteskapet et eksperiment, der man «lever sammen som mann og kone i fire uker. Hvis det oppstår kjærlighet underveis har eksperimentet lykkes. Hvis ikke blir de skilt.» Selv om det man egentlig sier her er «Vi devaluerer ekteskapet. Gjør det til en parodi av seg selv. For at du skal få underholdning.»

Minst av alt vil jeg moralisere over at noen velger å bli spleiset og gift på denne måten, i et realityshow. Jeg forstår intensjonene: Man blir lei av den uendelige datingen og vil prøve noe nytt og radikalt. Drømmen om ekte kjærlighet ligger under.

Jeg forstår at de ønsker å bli sett, også når de forsøker å elske. Har ikke sosiale medier brakt de fleste av oss dit?

Vås

Derimot er det en smule oppsiktsvekkende at Den norske kirke for tredje sesong på rad deltar aktivt i denne devalueringen og parodieringen av noe som kirken – av hensyn til de svakeste – ser på som hellig og ukrenkelig.

Det er en smule oppsiktsvekkende at Elisabeth Eriksen – som prest med skjorte og snipp – lar seg bruke i dette showet. At hun i siste pressemelding fra TV Norge står fram, «full av lovord om programideen», og lirer av seg vås som at «serien har vist at det finnes en vei til den store kjærligheten uten at den starter med den store forelskelsen».

Som om det ikke handler om et underholdningseksperiment som foreløpig har ført til skilsmisse for fem av seks ektepar.

Som om det ikke handler om at hun setter kirkens godkjenningsstempel på det motsatte av de troskaps- og kjærlighetsverdiene den egentlig skulle stå oppreist for.

«En vurderingssak»

Litt oppsiktsvekkende er det kanskje også at sjefen hennes, prost Torstein Lalim, tilsynelatende trekker på skuldrene og sier ting som at «dette er en vurderingssak» og «det ikke er presten som står for ekteskapsinngåelsene» og «deltakerne er med av fri vilje».

Og at sjefen hans igjen, biskop Atle Sommerfeldt, har godkjent det hele og for øvrig er taus.

Er det noe de ikke forstår, som for eksempel Kristin Mile, Einar Gelius og Frode Thuen forstår langt bedre, siden de sistnevnte tar avstand fra showet? Ett eller annet om hvorfor kirken mener ekteskapet er verdt å stå opp for? Noe om at summen av smerte øker når idealet svekkes, noe om solidariteten med dem som får det vondt?

Eller handler det bare om det mediekjøret som kan oppstå hvis de setter foten ned, som kan ende med noe så ille som at budskapet misoppfattes og kirkens ledere nok en gang blir stemplet som moralister?

Jeg håper de har et bedre svar.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter