– Tyrkiske myndigheter ser på sosiale medier som en trussel. De har klart å få direkte og indirekte kontroll på aviser og medier. Dermed blir sosiale medier det eneste stedet der opposisjonelle stemmer kan snakke fritt, sier Einar Wigen, Tyrkia-ekspert ved Universitetet i Oslo.
Den kurdiske separatistbevegelsen PKK står bak en rekke terrorangrep og konflikten med tyrkiske myndigheter har kostet 45.000 menneskeliv siden 1980-tallet.
– PKK er ingen kosebamse av en organisasjon. De er ganske farlige, og har mange liv på samvittigheten, så Tyrkia har god grunn til å begrense en del av ytringene deres. Men det er en minoritet blant kurderne som griper til vold og terrorisme. Det males likevel med bred pensel og den demokratiske opposisjonen blir ofte slått i hartkorn med PKK.
LES OGSÅ: Facebook har levert info til E-tjenester
Tyrkiskhet viktig for tyrkere
Tyrkia ble skapt av en rekke muslimske minoriteter som har det tyrkiske som et minste felles multiplum.
– Det er på mange måter et inkluderende prosjekt der muslimer kan ta del, så lenge de aksepterer å snakke tyrkisk, være lojale borgere av Tyrkia og oppføre seg moderne tyrkere, forteller Wigen
Når kurdere så tar avstand fra den tyrkiske nasjonsbyggingen, oppfatter myndighetene dette som en eksistensiell trussel, forteller han.
– Dersom noen ønsker å dele landet er de redde for at alt kan rakne, sier han.
LES OGSÅ: – Først sensureres Napalm-bildet, neste gang sensureres minoriteter
– Streng terrortolkning
Morten Myksvoll driver nettstedet tyrkiskpolitikk.no. Han publiserer mye på nettstedets facebookside, men har aldri blitt slettet.
– Men nå omtaler jeg PKK som en terrororganisasjon, sier han.
Tyrkias antiterrorlov åpner for at terrorpropaganda er straffbart – og definisjonen hva det er, er ganske vid.
– Den eneste omtalen av PKK de aksepterer er fordømming. Alle andre risikerer å bli straffet, sier han.
Nylig ble 10.000 lærere suspendert på grunn av mistanke om PKK-sympatisering.
– Det har alltid vært et smalt vindu for pressefrihet og ytringsfrihet i Tyrkia, men det har blitt striktere de siste årene, sier Myksvoll.
Da partiet til president Erdogan kom til makten på begynnelsen av 2000-tallet ble det løsnet litt på sensuren, siden Rettferdighets- og utviklingspartiet selv hadde opplevd å bli straffet for ytringer og sympatiserte med dem som var blitt straffet.
– Blant annet har Erdogan selv sittet i fengsel for å ha lest dikt, forteller Myksvoll.