Matsvinn kunne mettet 900.000

Jayden Basha handler grønnsaker i butikken Real frukt og grønt i Oslo, og sier at han er opptatt av å unngå å kaste mat.

– Jeg er student på utveksling fra Australia og har ikke mer penger enn jeg trenger, og vil kaste minst mulig. Særlig i våre dager hvor det er så mye fattigdom i verden, er det fryktelig at så mye mat blir kastet, sier han.

Basha forteller at han har en handleliste på telefonen som han oppdaterer. Han er heller ikke ensidig opptatt av «best før»-dato på varene og stoler mer på egen vurdering av hvor lenge maten er holdbar.

LES MER: – Norge må forby matkasting

Dårlig samvittighet

I en undersøkelse InFact har gjort for Framtiden i våre hender svarer 75 prosent av de spurte at de får dårlig samvittighet når de kaster mat. Andelen er høyest i aldersgruppen over 65 år. Der sier 78 prosent at de får dårlig samvittighet av å kaste mat. I aldersgruppen 18-29 år er det 68 prosent som kjenner det på samvittigheten når de kaster mat.

Framtiden i våre hender har denne høsten en kampanje mot matkasting og samler underskrifter på et krav om at Norge må få en lov tilsvarende den franske. Siden nyttår har Frankrike hatt en lov som forbyr matbutikker å kaste mat. Maten de ikke får solgt, skal gis bort til frivillige organisasjoner.

Den norske matbransjen har regnet ut at det i 2013 ble ­kastet 360.000 tonn mat. Det utgjør en femdel av maten som selges i Norge. 64 prosent av dette kastes av husholdningene, 19 prosent av butikkene, 17 prosent av produsentene og 1 prosent i grossistleddet. Bransjen har gjennom prosjektet «Forebygging av matsvinn» regnet ut maten som kastes er verd 18 milliarder kroner. Å redusere matsvinnet ville frigjøre penger også.

LES OGSÅ: Vi spiser dobbelt så mye kjøtt - vil forby dumpingpriser

Kaster mer

Men mengden som kastes går ikke ned, den øker. I 2014 kastet dagligvarebutikkene 11 prosent mer mat enn året før.

Bjørn Brennskag er kommunikasjonssjef i Orkla Foods Norge. Han understreker at selskapet er opptatt av å få ned matsvinn, både av etiske og rent økonomiske grunner. Men han tror ikke en lov er veien å gå.

– Jeg har mer tro på en positiv kampanje med god informasjon til forbrukeren. Vi må informere bedre om hva som ligger i våre merkeordninger for holdbarhet, og at «best før»-datoen er vår garanti for god kvalitet og smak, men at det ikke betyr at varen ikke kan spises etter denne datoen.

Brennskag tror ikke det er noen god idé å fjerne «best før»-stempling og bare ha produksjonsdato på varen. Han mener at bransjen må forene sine krefter og be kundene bruke sansene, ikke slavisk følge datoen.

Framtiden i våre hender mener at en lov mot matkasting må stille krav til bransjen om tall på matsvinnet. Det støtter Brennskag.

– Å få fram tall og fakta er bra, slik at alle ser vanviddet i det store tallene, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Påvirker holdninger

En lov trengs, tror Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender.

– Matbransjen har prøvd frivillighet en stund. Det går feil vei, sier han.

Hermstad tror at en lov kan gjøre noe med folks holdninger.

– Mesteparten av maten kastes hjemme hos folk. Vi tror det er lettere å få med folk på en dugnad for å kaste mindre hvis myndighetene viser at de er tøffe med de store aktørene, sier han.

Den spiselige maten vi kaster i Norge kunne mettet 900.000 mennesker, ifølge beregninger Framtiden i våre hender har gjort.

– At vi må tenke på de fattige barna er ett perspektiv. Vi synes også det er viktig å huske at det finnes folk i Norge som har nytte av maten som kastes. Det kan være sultne folk i en bydel nær deg. I tillegg ønsker vi å få frem at maten krever ressurser og arealer å produsere. Kan vi produsere mindre mat, kan det frigjøre natur og kutte utslipp, sier Hermstad.