Strid om prest til taterne

– Kirken leverer bare ord, ord, ord. Siden de kom med unnskyldningen til romanifolket på kirkemøtet i 2000, har de ikke gjort annet enn å snakke, sier styreleder Linda Aleksandersen i Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR).

I Kirkerådet forteller assisterende direktør Gerd Karin Røsæg hva kirkeledelsen har tenkt når de har startet arbeidet med en egen prestetjeneste.

– Kirken har sagt unnskyld til romanifolket og taterne for behandlingen som ble dem til del. Men unnskyldningene fra to kirkemøter har ikke nådd langt nok ut. Derfor prøver vi nå å tilby kirkelige tjenester, sier Røsæg.

LES MER: – Vi vil være i fred

Pengestøtte

Til et treårig prøveprosjekt med prestetjeneste har Kirkerådet nylig fått tildelt 100.000 kroner fra Den norske kirkes landsfond, som årlig deler ut støtte, etter søknad.

Om den foreslåtte prestetjenesten skriver Kirkerådet dette i søknaden: «(...) kan fungere som en døråpner/brobygger mellom Den norske kirke og de reisende/taterne. Presten kan søke samarbeid med de reisende/taterne om tiltak i menigheter og bispedømmer der hvor det bor mange tatere. Målet er å synliggjøre dem som nasjonal minoritet og åpne opp for fellesskap og respekt lokalt.»

Erstatning

LOR-leder Aleksandersen avviser Den norske kirkes planer om en egen prestetjeneste for taterne/romanifolket.

– Dette har vi ikke etterspurt, og noe slikt trengs ikke, sier hun.

– Hva skulle dere ønske at Den norske kirke konkret gjorde for taterne/romanifolket?

– Vi har to svært konkrete ønsker. Kirken bør være pådriver for en kollektiv erstatningsordning for romanifolket og for arbeidet med å etablere et eget sted, et senter for romanfolket.

Assisterende direktør Røsæg i Kirkerådet har en knapp kommentar til kravene:

– Dette er noe vi må se nærmere på.

Minoritet

Den nasjonale minoriteten har i en årrekke hatt et spesielt anstrengt forhold til Den norske kirke. Forklaringen ligger i at den kirkelige organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse, som skulle hjelpe taterne/romanifolket, ble oppfattet som en forlenget arm av det statlige apparatet.

Offentlige myndigheter førte i tiår en hardhendt assimileringspolitikk i møte med minoriteten – noe som ble grundig dokumentert av Vollebæk-utvalget som la fram sin granskningsrapport for vel et år siden.

LES MER Statsråd vil forsones med tatere og romanifolk

Unnskyldninger

I 1998 prøvde kirkeledelsen å si unnskyld til taterne/romanifolket for tidligere misgjerninger.

«Unnskyldningen ble nok av folket selv mer oppfattet som en fraskriving av ansvar, enn en unnskyldning, og ble derfor tatt opp i igjen av Kirkemøtet i 2000», skriver Kirkerådet i den ferske høringsuttalelsen de har gitt på Vollebæk-utvalgets rapport.

Uttalelsen ble vedtatt på det første møtet til det nyvalgte Kirkerådet. Her erkjenner kirkens øverste folkevalgte organ på nytt at man har et stykke vei å gå:

«Med bakgrunn i arbeidet til Norsk misjon blant hjemløse er Den norske kirke medansvarlig for den urett som er begått mot taterne-/romanifolket. Dette har vært kjent for kirken, og fra midten av 1990-tallet har det pågått en forsoningsprosess gjennom samtaler med representanter for folkegruppen.»

Fadervår

Kirkerådet vedtok på sist møte at man skal «arbeide for oversettelse av noen sentrale liturgiske tekster».

– Vi ønsker å få oversatt Fadervår, trosbekjennelsen og velsignelsen til romani, forteller Røsæg.

Høringen på Vollebæk-utvalget viser at mange tatere ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt det faktum at de tilhører en nasjonal minoritet. Et ektepar skriver det mange melder; «vi vil leve i fred og er fornøyde med de rettighetene vi har som norske statsborgere.»

– Bør ikke Den norske kirke respektere dette, Røsæg?

– Vi er klar over at flere ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt det faktum at de er tatere eller romani. Men da andre ønsker en prestetjeneste og kirkelige tjenester, har vi valgt å jobbe videre med dette. Vi ikke kan imøtekomme alles ønsker, siden meningene er så sprikende.