Knapt en kvinne i moskéstyrene

Norske moskéstyrer er mannsbastioner, viser en gjennomgang Vårt Land har gjort (se faktaboks).

Av de 248 medlemmene i styrene Vårt Land har sett på, er kun tre kvinner. De sitter i hovedstyret til Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina.

LES MER: Muslimsk generasjonsoppgjør

– Overraskende få kvinner i moskéstyrene

– Jeg visste at det var veldig få kvinner, men hadde ikke regnet med at det skulle være så få. Særlig når vi snakker så mye om kvinner og islam, og har så mange seminarer om temaet, sier Faten Mahdi Al-Hussaini i JustUnity, som jobber med forebygging av radikalisering.

Siden Al-Hussaini entret den offentlige debatten i 2014, har hun vært en tydelig kritiker av det hun ser som en manglende takhøyde for kvinner i moskeer. Det har hatt sin pris:

– Jeg går ikke i moskeer lenger, men til et kultursenter av og til. Jeg føler meg ikke velkommen av veldig mange ledere. Det skyldes kanskje at jeg er 22 år, kvinne og gjør og mener det jeg vil, sier hun.

Også Linda Noor, daglig leder i tankesmien Minotenk, synes kvinneandelen er overraskende lav, gitt hvor lenge temaet har vært «diskutert i miljøet».

LES MER: – Muslimske kvinner er lei av muslim-merkelappen

– Still krav om likestilling i trossamfunnene

Vibeke Blaker Strand mener tallene viser at staten må vurdere å stille krav om at begge kjønn må være representert i trossamfunns «styrende organer».

– For her skjer det åpenbart ikke noe av seg selv, sier førsteamanuensisen ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, som spør seg hvordan situasjonen er i andre trossamfunn.

Tidligere i sommer etterlyste hun strengere likestillingskrav til trossamfunn. Da sa hun til Vårt Land at «en generell ordning med statsstøtte, som gis helt uavhengig av hvordan et trossamfunn forholder seg til likestilling, er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen».

LES MER: Norge er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen

– Flere kvinner vil komme med etter hvert

Shan Mohammed synes et slikt krav er feil fremgangsmåte. 22-åringen satt inntil nylig i styret til Al-Noor Islamic Centre i Bærum.

– Jeg mener den utviklingen må komme fra medlemmene selv. Det er det i økende grad stemmer til, og ingen har gått ut og sagt at de ikke får stille til valg, sier han.

Mohammed viser til at norske moskeer er ganske unge organisasjoner, som er bygget opp av mannlige ildsjeler. Da er det naturlig at disse også er med i driften videre, og at oppmerksomheten er på å sikre at hjulene går rundt.

– Når økonomien bedrer seg, vil organisasjonen utvikle seg og slike endringer kanskje vil komme, sier han.

Studenten tror moskeenes medlemmer er delte i synet på den lave kvinneandelen i styrene. Noen vil mene den er et problem som må endres, andre vil mene at den er «naturlig».

– Tradisjonelt sett har ikke kvinnene brukt moskeene utenom bønn, men brukt andre arenaer. Men om du ser på styrene i moskeenes ungdomsgrupper, tror jeg du vil finne en større kjønnsbalanse. Så dette kan endre seg etter hvert, sier Mohammed.

LES MER: Unge muslimer tar islamdebatten, det bare synes ikke så godt

– Kvinner må kreve formell innflytelse i moskeene selv

Både Mohammed og Linda Noor viser til at noen moskeer har hatt et rådgivende kvinnestyre i tillegg til det vanlige moskéstyret. Men ifølge Noor er det delte meninger om praksisen.

Faten Mahdi Al-Hussaini sier at hun kjenner til « moskeer der kvinner styrer like mye som menn uavhengig av om de sitter i styret».

– De har sine egne arrangementer. Men kvinnene må kreve sin rett, i stedet for å klage. Det er våre moskeer like mye som deres, sier hun.

Mens enkelte moskeer har hatt kvinner i styret og ledende posisjoner, har andre ikke tilbud for kvinner i det hele tatt, ifølge Linda Noor.

– Det handler nok om at det blant første generasjon forventes at kvinnene tar et så stort ansvar hjemme at det blir vanskelig å engasjere seg i frivillig arbeid, sier hun.