Nyheter

I kamp mot djevelens hær

I over 30 år har mennesker kommet inn i stua til Lars Messerschmidt. De håper og tror han kan befri dem fra onde ånder.

Det lukter gamle bøker. Ikoner, kors og jomfru Maria-statuer pynter opp den store, hvite leiligheten i tredje etasje i en murbygård i København. Her bor den eneste djevelutdriveren i Skandinavia som gjerne står frem med fullt navn.

Lars Messerschmidt sitter sortkledd i skinnsofaen, skjenker kaffe og prater lett om det som har blitt en større og større del av hans presteliv. Det er i denne stua han tar imot dem – «pasientene», som han sier. Hit kommer mennesker fra Danmark, men også fra Sverige. I tillegg har han titt og ofte besøk av journalister – også fra Norge.

– Det hele er så mystisk der oppe i Oslo, sier Messerschmidt og viser til at Den katolske kirke i Norge har ansatt en anonym, svensk eksorsist som de kan kontakte om behovet oppstår.

Selv synes han det er en fordel å være åpen om sin praksis. Det gjør at folk lettere kommer i kontakt med ham. Noen ganger er det pårørende, kjærester, ektemenn eller andre i nær familie som tar kontakt.

– Andre ganger kommer personen selv, forteller den katolske presten.

Middelaldersk

Det er snart en fulltidsjobb. Sånn har det ikke alltid vært. Lenge var eksorsisme et mørklagt område, forteller han.

At eksorsisme får mer oppmerksomhet er bra mener den danske presten, for i hans øyne får djevelen stadig mer og mer makt i verden. – Hvordan skal man ellers forklare det grusomme som skjer i verden, som i Syria for eksempel. De må være drevet av djevelen, sier eksorsist Lars Messerschmidt.

– Selv innen Den katolske kirke var eksorsisme tabu. Man har i praksis avvist det, tenkt at dette var noe mystisk og middelaldersk, som de ikke ville ha noe med å gjøre, sier han.

Iføgle Messerschmidt førte det til at de som hadde behov for eksorsisme ikke turte å gå til prester. I stedet gikk de til alternativ behandling.

– Det gjør ikke situasjonen deres bedre. Ofte blir den mye verre. Nå er det heldigvis endring på gang innen kirken, sier han.

Djeveltro

Troen på onde ånder finnes i mange religioner verden over. Eksorsister finnes også i ulike varianter i mange trosretninger. En eksorsist påkaller vanligvis en overnaturlig kraft som skal drive ut ånden.

I kristendommen er onde ånder gjerne omtalt som falne engler, engler som ikke ville underkaste seg Gud og i stedet vendte seg vekk. Lederen for denne engleflokken kalles Djevelen, og er selv en fallen engel, ifølge kristen lære.

I Bibelen er det også flere eksempler på at Jesus driver ut onde ånder av mennesker. I en undersøkelse, utført av VG tidligere i år, svarte 15 prosent av nordmenn ja på spørsmålet: «Tror du på Djevelen?». Nesten like mange svarte også at de tror man kan bli besatt av ham. Og nordmenn er ikke alene.

Fra Vatikanet fortelles det om økende interesse for eksorsisme de siste årene.

Den norske kirke har tatt avstand fra eksorsisme. Bispemøtet har i to uttalelser, den seneste fra 1981, advart sterkt mot en slik utdrivelsespraksis. Men i Den katolske kirke og i enkelte frimenigheter er man fremdeles åpen for at det onde kan påvirke mennesker på en måte som gjør at de trenger befrielse.

LES OGSÅ: Den norske kirken har vært taus om demoner i 35 år


Det ideelle ville vært om det var ideelt om det var samarbeid mellom oss eksorsister og psykiatere.


Tre grunner

Eksorsisme er i prinsippet en form for bønn, forteller Lars Messerschmidt. Det er mange måter å gå frem på og det finnes også en del ritualer. Man må improvisere, sier han.

– Dette er mystikk, man skal passe seg for ikke å teoretisere for mye.

En demon er ikke bare en demon – de er ulike. Noen er sterke, andre er svake, forteller presten. De kan ta kontroll over ulike deler av en person: kroppen, følelsene og tankevirksomheten. Andre ånder kontrollerer ting i et hus, forklarer han, som at de lar malerier falle ned fra veggen, eller de skrur på TV-en midt på natten.

– Dyr kan også bli besatt, legger han til.

Det er heller ikke slik at man enten er besatt eller ikke, forklarer han.

– Jeg bruker sjelden begrepet besatt, for de fleste er bare påvirket i noen grad. Besettelse er en helt spesifikk diagnose, forteller presten.

LES OGSÅ: Norsk prest utførte eksorsisme

Åpner opp

New age, okkultisme, alternative behandlingsformer, spesielle former for meditasjon, forbannelser og noen former for healing. Listen over ting som han mener gjør at mennesker kan slippe Djevelen inn og trenge eksorsisme, er lang.

Helt konkret mener han det er tre måter folk åpner opp for onde ånder på. Nummer én er at man har syndet, at man selv er skyld i det.

– Synden kan være mange ting. Men jeg er overbevist om at dersom man begynner å røyke hasj, ta narkotika og slår inn på den veien der, så åpner man opp for det onde. Eller om man har sex på den gale måten.

– Den gale måten?

– Sex er ikke bare sex, det er en riktig form og en gal form. Om man for eksempel bare har sex med alle mulige, er det stor, stor fare for at demonene kommer inn i en. Da kan personen ikke lenger styre det selv. Det kan det gå ut over uskyldige. Du vet, voldtekt og alt det der.

Den andre grunnen er forbannelser, fortsetter han. Første gang han støtte på det, trodde han det var damen som var overtroisk.

– Etter hvert så jeg flere og flere tegn som stemte. Senere har jeg møtt mange som har blitt forbannet.

Den som har forbannet dem har gjerne gått til en trollmann eller heksedoktor, mener han.

– Heksedoktor?

– Ja, noen mennesker har oppdaget at de har mulighet til å komme i kontakt med åndeverden. Om man ikke har en kristen tro, så er det sannsynlig at de kommer i kontakt med det onde. For eksempel kan det gjelder flere ting innen New Age, sier han.

Han rister oppgitt på hodet når han snakker om New Age.

– De går de inn i en verden som er absolutt antikristent. Jeg har hatt folk her hos meg som har vært hele jorden rundt og flørtet med ulike religioner av ren nysgjerrighet. Og så – bang! – er de blitt fanget. Da må de settes fri fra demonene på en eller annen måte, sier Messerschmidt.

LES OGSÅ: Pensjonert misjonær: – I de fleste tilfeller reagerer de onde åndene veldig på Jesu navn.

Jomfru Maria

Den tredje grunnen til at folk kan få onde ånder inn i seg, er så skummelt at han nesten ikke tør å snakke om det, sier han. Så forteller han ivrig. Mens han snakker, reiser han seg og finner frem en bok. Omslaget viser et sorthvitt bilde av en ung jente som smiler. «Anneliese Michel» står det. Når vi åpner boken, er det helt andre bilder som slår i mot oss. Jenta skriker, er forvridd i ansiktet og har store mørke bloduttredelser rundt øynene.

– Der ser dere er en eksorsisme, sier Messerschmidt.

Det er Anneliese Michel, den tyske lærestudenten som døde i 1976, etter årevis med eksorsisme.

– Hun var besatt. Hele seks demoner identifiserte de i henne til slutt, og en av dem kalte seg Hitler, forteller Messerschmidt.

LES OGSÅ: Norsk filmteam fanget eksorsisme på tape


Jeg bruker sjeldent begrepet besatt, for de fleste er bare påvirket i noen grad. Besettelse er en helt spesifikk diagnose.


Dømt

Historien om Anneliese omtales ofte som et skrekkeksempel på eksorsisme. Presten og foreldrene ble dømt til fengsel, for obduksjonsrapporten viste at jenta døde av sult. Personlig mener Messerschmidt en slik fremstilling av saken er helt feil. Han er overbevist om at jenta var besatt.

– Man kan lære mye av denne boken. Det var en svært alvorlig besettelse. Jeg har aldri hatt så alvorlige tilfeller, heldigvis.

Grunnen til at han snakker om henne, er altså den tredje måten han mener folk kan bli besatt på.

– Jomfru Maria viste seg for Anneliese i et syn. Hun var sendt av Gud. Maria formidlet Guds vilje og spurt Anneliese om hun kunne tenke seg å lide for andre menneskers synder.

Han tar en pause.

– Dette er virkelig mystikk. Kan man frelse mennesker ved å lide?

Han ser spørrende på oss, før han svarer seg selv.

– Tyskland hadde en kjempegjeld etter de grusomme hendelsene under 2. verdenskrig. Noen måtte lide for å betale denne gjelden for menneskeheten. Det krever teologi for å forstå det her. En protestant vil som regel ikke forstå det, men i Den katolske kirke er det plass for at akkurat som Kristus sonet, kan og må vi mennesker også sone for andres ondskap. Maria ba henne om det og hun sa ja.

At hun døde hadde ingen ting med eksorsismen å gjøre, sier presten overbærende og må le av at det er mulig å mene noe slikt. Ifølge boken han holder i hendene var det medisinene psykiaterne hadde gitt henne som ødela fordøyelsessystemet til den unge jenta. At presten og foreldrene er dømt i retten, overbeviser ikke ham.

– I dag tror folk alltid at det må være en medisinsk forklaring på alt. Medisinen har stengt døren helt for den åndelige verden. Det er synd. Jeg er sikker på at det er mennesker som i dag ligger på psykiatrisk institusjon som er besatt av onde ånder. Da hjelper ikke medisiner, sier han.

Å ha så nær kontakt med djevelen kan føles ubehagelig innrømmer eksorsisten, men Lars Messerschmidt er aldri redd.

Syk eller besatt

Han avviser ikke at noen som tror de er besatt faktisk ikke er det, men lider av en psykisk sykdom. Det er faktisk eksorsistens første og viktigste oppgave, forteller han. Å finne ut om personen sliter med psykisk problem eller onde ånder. Retningslinjene fra Vatikanet sier nettopp at dette skillet er ekstremt viktig. Sykdom kan ikke kureres med eksorsisme.

– Det er ikke slik at jeg bare hopper på og gjør en eksorsisme. Først må jeg stille diagnosen. Jeg spør om de har hatt psykiske problemer eller vært innlagt tidligere. Har de det, må jeg være forsiktig, for da kan det være psykisk. Men min erfaring er at det ofte kan være begge deler, sier presten.

Han har hatt flere pasienter som har vært innlagt på psykiatrisk institusjon.

– Det ideelle ville vært om det var samarbeid mellom oss eksorsister og psykiatere. I dag er det ikke plass for det åndelige i psykiatrien, sier han.

Test

Presten har en sjekkliste som han bruker for å finne ut om det er demoner eller noe annet som plager de som oppsøker ham. Første punkt er at personen forteller om sine opplevelser. Passer beskrivelsen til oppførselen til onde ånder? Så har han en rekke tester, som å skjenke opp et glass med vievann, gi vedkommende et krusifiks eller et bilde av en som var demonisert.

– Da provoseres demonen, ofte kaster de bildet eller krusifikset vekk, klarer ikke se på det. Da er det ikke personen, men demonen som reagerer.

Men i møte med pasienter prøver han først å avdramatisere det hele, for folk har ganske dramatiske bilder av eksorsisme.

– Noen er også innbilt demonisert. De spiller ubevisst et slags skuespill, har googlet besettelse og levd seg inn i rollen. Det er mye verre, for da skal de ikke befris fra onde ånder, men fra tanken om at de er besatt. Det er alvorlig, sier han.

LES OGSÅ: Forventer helbredelser fra denne mannen på Telenor Arena

Befrielse

Folk som er påvirket av det onde kan bare bli friske og få tilbake kontrollen over seg selv helt og fullt, dersom demonene drives vekk, mener Messerschmidt. Ellers blir livet en lidelse.

– Tror du ikke at eksorsisme kan gjøre vondt verre?

– Hvis personen er besatt eller påvirket – nei. Eksorsister kan så klart begå dumheter, men man kan ikke skade.

– Blir folk som kommer til deg befridd?

– Ja, så klart. Mange blir befridd, ellers hadde jeg aldri drevet med dette, sier han.

Men hvordan det skjer, og hvor lang tid det tar, varierer. Han har ingen fasitsvar, men det hele starter gjerne med en bønn, som Fadervår. For skritt én er at personen må ha tro.

– Uten tro kan jeg ikke hjelpe dem, for det er Gud som må arbeide i deres sjel. Og mange har kommet til tro her i stuen, sier han alvorlig.

Under en eksorsisme er det ikke han, men Gud som arbeider i deres sjeler, mener presten.

– Det kan være fantastisk å se på. Jeg er bare et verktøy. Gud støtter meg og veileder meg. Om det var bare meg, ville jeg aldri turt å ta i det. Det ville vært altfor farlig.

LES OGSÅ: Politiet etterforsker mulig kobling mellom dødsfall og eksorsisme i norsk moské

Bønn

Ofte kan eksorsismen bare bestå av enkle bønner og samtaler. Men om presten tror at personen er alvorlig angrepet av onde makter, må ånden provoseres frem for å kunne fjernes, forteller han.

I de alvorligste tilfellene kan personen da falle om på gulvet og kastes rundt av den onde ånden, forteller presten og legger til at han alltid har en assistent tilstede under djevelutdrivelsen.

Åndene er vanligvis usynlige, forteller han, for da kan de gjøre mest skade. Men de kan også av og til bli synlige om han provoserer dem frem. Da hender det ånden manifesterer seg i «pasienten», forteller han. Når den onde ånden blir synlig kan presten snakke direkte til den.

– Man kan ikke forhandle med onde ånder. Man må befale, sier Lars Messerschmidt med fast stemme.

Han begynner å fortelle om en pasient.

– Plutselig gjorde jeg sånn! sier han og lener seg brått over kaffebordet og setter øynene i journalisten. De tynne porselenskoppene rister på kaffebordet etter den brå bevegelsen.

– «Se meg i øynene og hold blikket» sa jeg til henne, kommanderende! Brått skiftet øynene hennes. Det var ikke lenger henne, men den onde åndens øyne jeg så, forteller han og trekker blikket vekk igjen og lener seg tilbake.

– Så visste jeg at hun altså var besatt, sier presten rolig og lener seg bakover i sofaen igjen.

LES OGSÅ: Oppstyr rundt åndsutdrivelse i Os på 1970-tallet

Mønster

Det er ingen andre prester i Norden som snakker offentlig om demoner på samme måte som Messerschmidt. Det vet han godt.

– Tviler du aldri på at du har rett?

– Nei, for jeg synes det er så mange beviser. Jeg har sett så mange tydelige tilfeller og i tilegg når jeg ser det i et globalt perspektiv: Jeg har hjulpet folk fra mange ulike kulturer. Jeg gjenkjenner mønsteret. Det er demoner, demoner, demoner.

– Samme type erfaringer gjør alle mine kollegaer i andre land. Og det samme finner man igjen i den omfattende og seriøse litteraturen om besettelse, legger han til.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter