Også journalister har reservasjonsrett

I Vær Varsom-plakaten, journalistenes presseetiske regelverk, finnes et eget punkt for samvittighetsfrihet: «En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning».

– Punktet har vært brukt for å løse konflikter mellom journalister og redaktører, sier Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag. Han kjenner til noen få eksempler på journalister som har benyttet seg av reservasjonsretten. Ingen har imidlertid klaget inn slike saker til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som behandler klager knyttet til brudd på plakaten.

LES OGSÅ: Sykepleierstudent ba om å få slippe å servere svin og alkohol

Mennesker i sorg. Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, sier at journalister kan reservere seg mot metoder eller oppdrag som kan oppleves som uetiske.

– For eksempel vil alt som innebærer lovbrudd være åpenbart å reservere seg mot. Det kan også være et samvittighetsspørsmål om man skal forsøke å overtale en kilde til å stå frem og hvilke­ metoder man da skal bruke. Skal man for ­eksempel kontakte mennesker i sorg og ubalanse? spør Jensen.

En journalist kan imidlertid ikke reservere seg mot oppdrag fordi man ikke liker innholdet:

– En Vårt Land-journalist kan for eksempel ikke reservere seg mot å lage et portrettintervju med lederen i Islam Net fordi vedkommende misliker ham.

LES MER: «Ingen» støtter svinereservasjon

Ikke om abort

Senere Dagbladet-sjef og Kulturråd-sjef Anne Aasheim jobbet en periode etter gymnaset som journalist i den kristne avisen ­Dagen. I 2001, som påtroppende­ nyhetsredaktør i NRK, ble hun portrettintervjuet av Bergens ­Tidende. Da kom det frem at hun i samtale med Dagen-­redaktør Arthur Berg sa at det var tre ting som det var vanskelig for henne å skrive om:

– Abort, fordi jeg kjente noen som hadde tatt abort. Midt­østen, for jeg mente at den konflikten hadde noen nyanser, og homospørsmålet, fordi jeg kjente noen som var homo, sa Aasheim, som døde i mars i år.

LES OGSÅ: Kastet bacon i søpla

Vern for integritet

Thomas Spence mener at dette ikke handler om reservasjonsrett.

– Hvis du får tilbud om jobb, definerer hvilke områder du ikke ønsker å jobbe med – og så får aksept, så anses dette som en del av arbeidskontrakten. Men det ville blitt underlige forhold om journalister i Finansavisen ikke ville skrive om kjerneområdet økonomi. Eller om en journalist i Dag og Tid forlangte å skrive på bokmål.

– Er det fortsatt behov for dette punktet i dag?

– Ja, men ikke som en verne­paragraf for kranglefanter, men som et vern for integritet, sier Spence.