– Spill blir fortsatt sett på som en gutteromsaktivitet, sier Stine Thordarson Moltubakk.
Hun er redaktør for nettstedet Spillpikene, der ulike skribenter publiserer tekster om spill og spillkultur.
– Flere undersøkelser viser at det er omtrent like mange kvinnelige som mannlige spillere, men det kommer ikke fram i media. Spillpikene vil synliggjøre kvinnelige spillere, fordi det er en gruppe som gjerne havner litt i bakgrunnen.
LES MER: – Dataspillene lærer barn hva som er typisk for gutter og jenter
Annerledes
Selv om tekstene du finner på nettsiden dreier seg om ulike temaer som er relevante for de fleste spillinteresserte, mener redaktøren at Spillpikene er opptatt av litt annerledes problemstillinger enn det som vanligvis kommer til syne i spilljournalistikken.
– Vi fokuserer på utfordringer mange møter når de spiller, som trakassering i online-spill. I tillegg har vi savnet et akademisk perspektiv i spilljournalistikken. Alle skribentene våre har master- eller doktorgrad innen spill, og velger temaer med utgangspunkt i det vi selv er interessert i.
– Er det egentlig behov for en spillblogg laget av jenter?
– Den beste indikatoren på at det helt klart er et behov, er at så mange journalister kontakter oss. Vi får veldig mange henvendelser, både når det gjelder saker som spesifikt har med kjønn å gjøre, men også andre spillrelaterte temaer. Man trenger å gi kvinnelige spillere et ansikt, og vi prøver å hjelpe til når vi kan, fordi vi mener det er viktig at kvinnelige stemmer og perspektiver kommer fram.
LES MER: Lettkledde sexbomber og prinsesser i nød
Fans
Etter at Spillpikene begynte å dukke opp som kilder i flere spillsaker i mediene, har det kommet noen negative reaksjoner fra publikum.
– Det er ikke spesielt trivelig å måtte stange hodet i kommentarfeltveggen, for de som reagerer negativt har som regel allerede gjort seg opp en mening.
Siden bloggen ble startet i 2009, har Spillpikene også fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra leserne.
– Folk er generelt veldig positivt innstilt. Vi har fått mange fans, som kommer bort når de møter oss og forteller at det vi driver med er kult.