– Jeg mener organisasjonene må stille høyere krav til seg selv når de bruker en kjendis til å promotere et prosjekt, sier Siri Hempel Lindøe, universitetslektor ved Universitetet i Agder.
Hun har skrevet doktorgrad om lidelsesfremstillinger på TV, med utgangspunkt i NRKs årlige innsamlingsaksjon. Hun mener norske hjelpeorganisasjoner må bli mer kritisk til egen bruk av kjendiser.
– Organisasjonene må tenke gjennom hva det er den personen kan bidra med utover det å være et kjent fjes som folk vil følge med på.
LES MER: Bygger image på bistand
Sårbarhet
Lindøe mener kjendisene i altfor stor grad kun brukes til å skape oppmerksomhet og blest rundt et prosjekt. Hun etterlyser mer sårbarhet fra de kjente fjesene.
– Den sårbarheten må være noe mer enn bare å vise at man blir berørt. Kjendisen må kunne gi utrykk for tanker, menneskelighet og refleksjon rundt eksistensielle problemer.
– Er det ikke positivt at en kjendis kan skape oppmerksomhet rundt en sak slik at pengene kommer inn?
– Jeg er veldig uenig i den tankegangen. Det er viktig å tenke på helheten nå man arbeider med humanitær kommunikasjon. Når det begynner å handle om å samle inn mest mulig penger til enkeltstående prosjekt, får arbeidet en etisk slagside.
LES MER: Får kritikk for kortidsveldedighet
Vi er helt avhengig av oppmerksomhet rundt våre saker. Det å koble kjendiser som når ut bredt, med et engasjement i sosiale medier eller på en artistgalla, er en viktig håndsrekkning til de fattige barna vi jobber for.
Viktig håndsrekning
Denne uken har organisasjonen Plan Internasjonal Norge sendt programlederne Ida Fladen og Katarina Flatland til Malawi for å fronte arbeidet mot barn som blir giftet bort i ung alder.
Både de to programlederne og Plan Norge selv har publissert bilder fra reisen på sosiale medier.
– Vi er helt avhengig av oppmerksomhet rundt våre saker. Når kjendiser som når bredt ut viser sitt engasjement i sosiale medier eller på en artistgalla, er det en viktig håndsrekkning til de fattige barna vi jobber for, sier Kjell Erik Øie, generalsekretær i Plan Internasjonal Norge.
LES MER: Charterturister gir bistand til flyktninger
Gammel kritikk
Han forklarer at kjendisenes appell og tilgang på mikrofoner er verdifull i kombinasjon med et ekte engasjement.
– Kan disse kampanjene med kjendiser bli overfladiske?
– For Plan Norge sin del er jeg grunnleggende uenig i det. Jeg mener den kritikken kommer fra en tid som er forbi.
Sakens kjerne
Øie viser til Plan Norge sin kampanje fra 2014 hvor det ble iscenesatt et bryllup for norske Thea (12), som skulle gifte seg med Geir (37).
– Der brukte vi en rekke kjendiser, men kampanjen gikk likevel til kjernen av problemet.
– Når kjendiser fronter enkeltsaker, står det da i fare for å overskygge helheten?
– Nei, snarere tvert imot. Skal vi klare å se helheten, så må vi faktisk se enkeltsakene. Dette handler om enkeltpersoner, en søstre, en datter. For oss er det viktig å løfte frem de historiene. Det betyr ikke at vi ikke også peker på tall og fakta.
LES MER: Vi gjør narr av barmhjertigheten
Bakenforliggende strukturer
Det er ikke første gang Plan Norge får kritikk for bruk av kjendiser. I 2013 tildelte Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) dem prisen for årets verste bistandsvideo.
I videoen er programlederen Stian Blipp i Zambia og sitter med et lite barn i fanget mens han ber folk verve seg som faddere.
– Det førte til en intern diskusjon. Vi er enig i at det ikke er den beste videoen vi har laget, og siden da har vi hatt en veldig god dialog med dem som delte ut prisen, sir Øie.
Leder for SAIH Inga Marie Nymo Riseth, mener kjendisers engasjement må utnyttes på riktig måte.
– Jeg tror en kjendis' engasjement kan ha stor effekt, men det finnes mange måter for dem å engasjere seg. Da Leonardo DiCaprio vant Oscar, brukte han talen sin på å snakke om urfolks rettigheter. Emma Watson har en kampanje om kvinners rettigheter i regi av FN. Jeg tror man når ut til flere folk, og samtidig får snakket om de strukturelle årsakene, gjennom den typen engasjement.
Hverken Ida Fladen eller Katarina Flatland var tilgjengelig for kommentar da Vårt Land gikk i trykken.