Det viser en svensk undersøkelse gjennomført av nyhetsbyrået Retriever på oppdrag av hjelpeorganisasjonen We Effect, skriver Bistandsaktuelt. I en gjennomgang av et stort antall artikler i aviser og magasiner i Sverige i fjor, kommer det fram:
• Bare 17 prosent av afrikanske menn som var avbildet, var presentert ved navn.
• Tallet var bedre for afrikanske kvinner. Her hadde 36 prosent navn.
ERLING RIMEHAUG: Speilet Kongen folkestemningen da han sa at vi ikke kan la hele Afrika komme hit?
– Alle har et navn
– Også et menneske som trenger vår hjelp har rett til et navn. De er ikke rekvisitter til en tekst om fattigdom eller for en innsamlingsannonse, skriver kommunikasjonssjef Ola Richardsson i We Effect i et forord til undersøkelsen.
Til tross for labre tall i den svenske undersøkelsen, viser svenske avisredaksjoner tegn til bedring.
Mens én av tre afrikanske kvinner ble navngitt i 2015, var den tilsvarende andelen året før én av fire. Økningen skyldes først og fremst at svenske aviser i 2015 skrev mer om kvinners hverdagsliv, mener We Effect og Retriever.
Undersøkelsen viser også andre fremskritt. Blant annet blir afrikanerne i mindre grad enn før framstilt som ofre og i større grad som aktive og handlende, skriver Bistandsaktuelt.
LES OGSÅ: Ayanth og 26 millioner andre barn trues av matmangel
Bygger image
Vårt Land skrev forrige uke om nordmenn som bruker bilder fra frivillig arbeid for å bygge image.
– Vi ser at mange av dem som har reist ut på korte, frivillige oppdrag i regi av en humanitær organisasjon, ukritisk deler bilder fra oppholdet på sosiale medier, sa Inga Marie Nymo Riseth, leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).
Bildene kan for eksempel være av et barnehjemsbarn som man har latt seg avbilde med etter å ha jobbet med barnet i noen måneder, ifølge henne.
– Når man kommer hjem setter man det som profilbilde på Facebook, ja til og med på Tinder.
