Skilsmissen til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn er det første kongelige samlivsbruddet her i landet på 200 år.
– Den siste skilsmissen var i 1810, da prins Christian Frederik, senere regent av Norge, gikk fra sin kone fordi hun hadde en affære med pianolæreren sin, forklarer historiker Trond Norén Isaksen, som er kjent for sitt arbeid med historien til det norske kongehuset.
Christian Fredrik var gift med Charlotte Fredrikke av Mecklenburg-Schwerin, og de to var gift i fire år før ekteskapet ble oppløst, ifølge Store norske leksikon.
LES OGSÅ: «På tide å blåse støv av fornuftsekteskapet»
– Ikke overrasket
På 1900-tallet ble kongefamilien konstruert som en idealfamilie, som en rollemodell for andre familier. Etter hvert har dette endret seg, mener Isaksen.
– Europeiske kongefamilier har begynt å ligne mer og mer på vanlige familier. Det har blitt mer alminnelig med kongelige skilsmisser, forklarer han.
Isaksen er ikke spesielt overrasket over skilsmissen mellom Märtha og Ari.
– Ari har sagt at rollen hans er vanskelig. I London var han mye friere enn hjemme i Norge. Han har gitt uttrykk for at det har vært utfordrende, påpeker Isaksen.
Historikeren får støtte av den svenske hoffreporteren Johan T. Lindwall i Expressen som sier han ble mer overrasket over at de giftet seg enn at paret nå går fra hverandre, fordi de begge er «spesielle» og «frie personligheter».
LES OGSÅ: Skam-Vilde i Verdikamp for ungdommers selvfølelse
– Hørt rykter
Lindwall bekrefter at han har hørt rykter om at en skilsmisse kunne være nært forestående.
– Ari Behn sa en gang at «en eller annen gang kommer de til å kaste meg ut av familien». Men jeg trodde at de skulle klare dette. En kongelig skilsmisse er ikke vanlig, sier Lindwall.
Wibecke Lie, som fulgte kongehuset tett i mange år som journalist for NTB, er overrasket over at Märtha og Ari velger å gå fra hverandre.
– Jeg hadde trodd at de ville komme til å holde sammen. Det er trist at forholdet ikke holdt og det er synd for barna og familien at de går fra hverandre, men skilsmissen har ingen konstitusjonell betydning. Den vil heller ikke påvirke arverekkefølgen, sier Lie.