Nyheter

Derfor blir vi hekta på Pokémon

Nøkkelen til spillsuksessen ligger i menneskets psykologi.

Pokémon Go har kun vært på markedet i omtrent to uker, og ble først lansert i Norge sist helg. Men allerede har spillet har nå omtrent like mange brukere som nettjenesten Twitter, som har eksistert i ti år.

Brukervennlig

Kanskje er det fordi spillet bruker ny teknologi på en måte som fungerer for folk flest, eller kanskje det er fordi spillskaperne forstår den menneskelige psyke.

– De er ekte innovatør: Det var ikke de som kom opp med teknologien, men det var de som maktet å gjøre den brukervennlig, sier Kristine Ask, som forsker på dataspill ved NTNU.

Når du ser verden gjennom mobiltelefonen din, ser du små monstre du ikke ser ellers. Poenget med spillet er å fange dem. Det gjør du ved å sette en finger på mobiltelefonen og «kaste en ball» på monsteret. Spillet kombinerer altså den virkelige og den virtuelle verden.

LES OGSÅ: Pokémon Go gir uante muligheter

Siden Pokémon handler om å samle – en overlevelsesmekanisme – kan man argumentere for at noe av spillets appell forklares med evolusjonspsykologien. En annen forklaring kan ligge i vår hang til å være sosiale.

– Vi spiller av ulike grunner: konkurranse, mestring, sosialt, utforskning, leve seg inn i fantasiverden. Det er klart at det sosiale og fellesskapet er viktig, sier Ask.

– Hvor bevisst er bransjen på disse psykologiske mekanismene som er i sving når vi spiller?

– Spillutviklere er ikke nødvendigvis eksperter på psykologi, men de er eksperter på å lage spill med mekanismer som er inviterende, motiverende og som får deg til å komme tilbake.

Flaks og mestring

Noen mener Pokémon Go er et sjansespill forkledd som et evnespill. Det gjelder særlig den delen av spillet hvor du skal fange monstrene med en ball.

– Denne delen av spillet skaper en illusjon av at man kan påvirke resultatet. Men i virkeligheten er det lite man kan gjøre for å forbedre sjansene sine. Men følelsen av suksess, at du er flink når du fanger en Pokémon, er veldig sterk, sier Martin Lichmair, til den danske avisen Information.

Han er assisterende professor på IT-Universitetet i København.

– Det er smart spilldesign, men den underliggende mekanikken minner mer om en enarmet banditt enn om et ferdighetsspill, sier han.

LES OGSÅ: Det er makt i de spillende hender

Belønningssystem

De som spiller Pokémon-spillet, går til bestemte steder hvor de får hente ting de kan bruke i spillet. Akkurat hva du til en hver tid kan få, vet du ikke før du måter opp personlig på stedet og sjekker.

Dette er klassisk psykologisk kondisjonering, mener Brian Lawrence Odlaug, som er en av forfatterne bak boken Why Can't I Stop?, som handler om avhengighet.

– At du etter en bestemt tid kan komme tilbake og få en gevinst, er i tråd med Ivan Pavlovs dyrestudier, hvis jeg får være litt grov. Ideen er å etablere et belønningssystem, som får deg til å bruke spillet mer enn du ellers ville gjøre, sier Odlaug til Information.

Den danske avisa trekker også frem likhetstrekkene til forskningen til B. F. Skinner, som trente duer til å trykke på en knapp hvert femte minutt for å få en belønning.

Den innebygde uforutsigbarheten er en viktig del av at vi trekkes tilbake til spillet, tror Ingjerd Meen Lorvik, psykologspesialist ved Borgestadklinikken og leder for Norsk forening for spillproblematikk.

– Belønning fremmer en adferd, og når belønningen kommer tilfeldig, ser vi at adferden blir mer utholdende. Dette ligger nok i den menneskelige natur og er det vi kan kalle klassisk psykologi. Mange pengespill er basert på dette, blant annet automatspill og gamle enarmede banditter, sier Lorvik.

Belønningene er en avgjørende grunn til at vi blir hekta, mener Kristine Ask ved NTNU.

– Dataspillene er gode på å vise progresjon, vise mål og gi belønning. I det virkelige liv må man ofte gjøre en innsats som ikke lønner seg, men spillutviklere er gode på å tydeliggjøre at all innsats teller. Jeg tror det er mye av grunnen til at vi spiller, sier Ask.

Sosial samling

Magnus Eidem jobber med å behandle spilleavhengige på Sykehuset Innlandet. Han tror spillbransjen er svært bevisst på hvordan de kan appellere til ulike psykologiske drifter i oss.

– Jeg tror det er bransjens førsteprioritet. Hensikten er å selge spill og få folk til å bruke tid i spillet. Det finnes mekanismer som er mye brukt, blant annet at spillet går videre selv om du ikke er med. Det finnes flere slike krysspress mellom spillene og det virkelige liv.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det er pengespill som skaper størst avhengighetsproblemer, særlig de som gir rask belønning og som er lett tilgjengelige. Lotteritilsynet offentliggjorde nettopp en undersøkelse som viser at 122.000 personer er i gruppen risiko- og problemspillere.

– Når vi snakker om dataspillproblemer, må vi være forsiktige med kun å skylde på dataspill. Det er viktig med en grundig kartlegging da det ofte kan være bakenforliggende årsaker som gjør dataspillene til en god arena å flykte inn i, sier Eidem.

Gi og ta

Ingjerd Meen Lorvik ved Borgestadklinikken mener at spillaktiviteten blir problematisk når den tar mer enn den gir spilleren.

– Hver enkelt må spørre seg selv og sine nærmeste om spillingen går ut over noe viktig eller om det er en OK form for underholdning. Det er vanlig å skille mellom de som spiller for spenningens skyld og de som spiller for å bli avledet og komme bort fra problemfylte tanker og følelser.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter