– Frem til 1980-årene mente mange samfunnsforskere i Vesten at religionen ville dø ut. Det har man sett at ikke er tilfelle. Folk har behov for et større meningsunivers. Oppslutningen om Den norske kirken er mindre, men fremdeles stor, sier Knut Dørum, professor ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder (UiA).
Han er en av initiativtakerne bak den nye artikkelsamlingen, Mellom gammelt og nytt – kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet.
Den peker på kirken og kristendommens innflytelse i samfunnet og samfunnsutviklingen de siste 200 årene – og inn i moderne tid.
LES MER: Det er stor forskjell på gudstro og mirakeltro
Ritualer og tradisjon
Dørum er tydelig på at mye har forandret seg i folks forhold til kristendommen. Samtidig er han ikke i tvil om at kirken fortsatt er en sentral aktør i Norge.
– I dag er oppslutningen rundt gudstjenester mindre, og religionskritikken er fri og uten grenser. Samtidig er Kristen-Norge fortsatt veldig stort, og det er en stor oppslutning rundt Den norske kirkes ritualer og tradisjoner.
Han tror mange søker etter et fellesskap i møte med kirken.
– Noen vil da hevde at det bare er tomme ritualer, men jeg mener det fortsatt har et innhold også for dem som ikke er sterkt troende. Vi har alle et ønske om tilhørighet og ønske om å være en del av et større fellesskap.
LES MER: Vil kutte livssynsstøtte
Skoleundervisning
Dørum mener at en av de store utfordringene for kristendommens betydning i Norge er KRLE-fagets rolle i skolen.
– I dag vokser det opp generasjoner som nesten ikke har et forhold til kristendom. Spørsmålet da er om de nye generasjoner vil ha samme tilknytning til kirkelige ritualer og kristendommen som tro, sier han.
Leder av Kirkerådet i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum, mener kirken selv må ta ansvar når det gjelder trosundervisning.
– Skolens undervisning skal verken styrke eller svekke kirkens posisjon. Den skal gi kunnskap om ulike religioner og livssyn. Det er først og fremst trossamfunnene selv som må sørge for trosopplæring. Her har kirken en stor utfordring. Vi kan ikke lenger lene oss på skolen som siden innføringen av KRL-faget i 1997 ikke har drevet med trosopplæring.
Fra abort til integrering
Når det gjelder samfunnsspørsmål og politikk mener professor Dørum at kristendommen ikke lenger får gjennomslag for de konservative verdiene.
– De har tapt og taper når det gjelder saker som motstand mot abort og likekjønnet ekteskap.
I dag er andre politiske tema hvor kirken og kristendommen gjør seg gjeldende.
– Der kirken virkelig er en drivkraft for modernisering er i rollen som brobygger overfor flyktninger, andre religioner og kulturer. Når det gjelder integrering spiller kirken en viktig rolle. Der har kirken strukket ut en hånd.
LES MER: Russland forbyr misjon
De svakes stemme
Raaum i Kirkerådet er tydelig på hva som er kirkens oppgave i samfunnsdebatten.
– Kirken skal gjøre to ting: Den skal løfte frem Guds stemme i verden, og den skal i politiske spørsmål ta konsekvensene av evangeliet gjennom å løfte frem menneskets ukrenkelige verdi, ta vare på skaperverket, og jobbe mot utrettferdig og overgrep mot mennesker, sier hun og forsetter:
– Kirken skal ikke nødvendigvis mene noe om hvor mange flyktninger Norge skal ta imot, men hvordan de skal tas imot.
LES MER: Kirken tok en kroppslig vending
Misjon
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, mener kristendommen har vært på sterk retur de siste 20-30 årene.
– Jeg synes ikke kristendommen har noen reell innflytelse i Norge nå, med det mener jeg at det kirken lærer - doktrine eller dogmatikk - er skjøvet helt i bakgrunnen og erstattet av en slags ferniss av snillisme.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Hun mener forkynnelse er kirkens viktigste oppgave.
– Hvis en kristen kirke mister fokus på sin misjonsgjerning, nemlig å forkynne at Jesus ble menneske som oss, og viktigst av alt, sto opp etter døden og gir derved mennesket mulighet for å ta del i et evig, overnaturlig liv, da går det raskt tilbake med kristendommen. Når substansen ikke lenger forkynnes klart og sterkt, faller resten.