Homooppgjøret som måtte komme

Se tidslinje nederst i saken

Homospørsmålet har vært et krevende spørsmål for KrF gjennom flere tiår. Spørsmål om partnerskap og etter hvert ekteskap har splittet partiet gjennom flere tunge prosesser.

Mistet unge

Gjennom de siste årene har KrF dessuten mistet flere unge talenter på grunn av sitt homosyn. Dette er yngre kristne som har vært opptatt av at homofile skal ha rett til trygge rammer rundt sine ekteskap, på lik linje med andre.

I forbindelse med KrFs fornyelsesprosess de siste årene, har Vårt Land vært i kontakt med flere som har forlatt aktivt arbeid i KrF. Ingen av dem har ønsket offentlighet, men overraskende mange pekte på homospørsmålet som årsak.

LES OGSÅ: Hareide skal gå i Pride-parade

Generasjonsskifte

Det finnes ikke egen meningsmålinger på hva unge kristne i Norge mener om homofilt ekteskap. Men målingene finnes i USA. De viser et markant generasjonsskifte blant kristne. Majoriteten av unge mener homofile må få gifte seg.

Lite tyder på at trenden er en annen i Norge. Homovedtakene i kirkemøtet kan også sees som en bekreftelse av denne trenden. Da ungdom og kvinner fikk flertall på kirkemøtet, endret det kirkens holdning.

Smerter partiet

Likevel er ikke uten grunn til at Knut Arild Hareide har ventet så lenge med å skifte syn i offentligheten. En betydelig del av KrFs grunnfjell opplever fortvilelse over at partiet bit for bit har beveget seg bort fra det de opplever som et bibelsk syn på ekteskapet. Og at dette er forbehold kvinne og mann.

LES OGSÅ: KrF får utmeldelser på grunn av Hareides Pride-deltagelse

Flere av disse reagerte sterkt da det denne uken ble kjent at Hareide skulle delta i homoparaden lørdag. Reaksjonene kom særlig blant KrFs eldre garde. En av dem var tidligere stortingsrepresentant Elsa Skarbøvik, som uttalte seg til Vårt Land torsdag.

Men også blant partiets middelaldrende og yngre tillitsvalgte har flere vært kritiske. En av dem er Marita Moltu, varaordfører i Bergen. Hun opplever at det er lite takhøyde for et konservativt homosyn, og har kjent på et press for å delta i paraden i Bergen. Selv valgte hun å si nei.

Nytt Hareide-utspill

På bakgrunn av reaksjonene på KrF-lederes deltagelse i homoparaden, må det ha overrasket mange at han fredag valgte å gå ut i VG med nok et homoutspill. For de som allerede var skuffet, må det være en kraftig kost å lese VGs krigstyper om Hareides «homo-oppgjør».

KrF-lederens intervju i VG kan framstå som spontant, og kanskje var akkurat dette intervjuet nettopp det. Men bakteppet er at Hareide lenge har vurdert å snakke offentlig om dette. Hans ønske har vært å fornye partiet, og legge bak seg homostriden.

Eget homonettverk

Nå så han anledningen til å strekke ut en hånd til KrFs eget homonettverk, som de senere årene har vokst fram. Noen av dem har inngått ekteskap og ønsker å være fullverdige medlemmer av sitt eget parti, med hele sine liv.

De brutale drapene i Orlando presser dessuten frem en reaksjon i KrF. I tillegg har kirkemøtes vedtak om vigsel av homofile skapt et rom for Hareide til å anerkjenne homofilt samliv.

Hareides utspill måtte komme. Nå må han leve med at de konservative i eget parti er skuffet og kjenner seg overkjørt. Mens Valgerd Svarstad Haugland og Dagfinn Høybråten forsøkte å stå i spagaten mellom liberale og konservative, og fikk kritikk fra begge sider – forsøker Hareide nå en ny tilnærming. Han gjør et valg – og prioriterer den unge generasjonen. Det gjenstår nå å se om han vinner noen nye, eller om han bare taper de gamle.

Kamp som smuldret

På et kvart hundreår gikk KrFs homokamp fra hard til myk.

Det var i programvedtak før forrige stortingsvalg at KrF i praksis la ned motstand mot homoekteskap. Formuleringen om å «arbeide for å sikre flertall for å endre den vedtatte ekteskapsloven» ble da luket ut.

På 25 år har KrF endret posisjoner merkbart:

1990: KrF-leder Kjell Magne Bondevik advarer «på det sterkeste» Ap mot ja til lov for homofile samboerforhold.

1991-93: KrF kjemper hardt mot innføring av registrerte partnerskap for homofile. I praksis godtar KrF bare såkalt husstandsfellesskap.

1992: KrFUs daværende leder, Anders Gåsland, står frem som homofil og tilhenger av partnerskapsloven. Møter sterkt kritikk, ferdig med KrF tre år senere.

1993: Partnerskapsloven vedtatt i Lagtinget.

2005: Rødgrønt regjeringsprogram åpner for ny felles ekteskapslov – KrF går til kamp. Er fortsatt mot partnerskapslov.

2008-juni: Felles ekteskapslov vedtas – mot stemmer fra KrF og Frp.

2008-høst: Innad i KrF mener enkelte at svaret ikke må være omkamp, men mellomvei. KrFs Ola T. Lånke ønsker egen samlivslov. Men partileder Dagfinn Høybråten parkerer fremstøtet.

2009: KrF-landsmøtet vedtar å fortsette kampen mot ekteskapsloven.

2011: Avtroppende KrF-leder Dagfinn Høybråten sier i et intervju at han kan godta partnerskapsloven.

2012: Dagrun Eriksen presenterer programutkast med forslag om felles samlivslov. Dessuten skal definisjon av ekteskap fristilles og ikke bare være forbeholdt mann og kvinne. Massive protester.

2013: I endelig landsmøtevedtak om program er omstrid samlivslov ute. Men det er også formuleringer fra 2009 om å fortsette kampen mot felles ekteskapslov.

2014: Homofile og lesbiske i KrF danner eget homonettverk.

2016: KrFs ferske programutkast forslås det å «respektere andre former for forpliktende samliv mellom to voksne».