VG fortalte i helgen historiene til elleve kvinner og menn fra Tysfjord i Nordland som har opplevd overgrep. Alle er lulesamer, og overgrepene ble dysset ned av hensyn til gjerningspersonen, bygda eller den læstadianske menigheten.
Sokneprest Heidi Frich Andersen tror ikke det er flere overgrep i Tysfjord enn andre steder, og synes det er trist at kommunen blir stilt i et negativt lys.
– Samtidig er det godt at dette blir tatt opp ordentlig. Det er en tendens i det samiske, læstadianske miljøet å holde seg for seg selv, å søke hjelp innad i stedet for i hjelpeapparatet, sier hun til Vårt Land.
Retningslinjer
Den læstadianske forsamling i Tysfjord har i mange år hatt en sentral posisjon i lokalsamfunnet. Sokneprest Andersen mener det er et problem at læstadianerne ikke er mer åpne.
– Det er uheldig med ledere og predikanter som har lite utdannelse og lite kontakt med storsamfunnet. De har sine ledere i Gällivare i Sverige som bestemmer hva som er godt og vondt, om man skal ha TV, om kvinner skal gå i skjørt eller bukser, sier Andersen.
Ifølge VG har det siden 2011 eksistert retningslinjer i det læstadianske miljøet som sier at man skal gå til en predikant ved mistanke om seksuelle overgrep. Deretter er det predikanten i samråd med andre predikanter som vurderer om det er grunnlag for å gå videre med saken.
Soknepresten er sterkt kritisk til en slik handlemåte.
– Det hører ikke hjemme der. Det hører hjemme under helseapparatet som har kompetanse på slikt, sier soknepresten.
LES OGSÅ: Menighet tar oppgjør med maktmisbruk og psykiske overgrep
Frivillig – eller ikke?
Odd Fagerjord, talsmann for Den læstadianske forsamlingen i Norge, svarer slik på kritikken:
– Det er ikke sånn at vi vurderer skal, skal ikke. Men vi vurderer om det vi har hørt er noe å bry seg om i det hele tatt, eller om det er en sak. Men vi skal ikke overprøve eller sile noe som helst, sier Fagerjord.
– Men mistanken må meldes til predikanten før politiet?
– Det må jo ikke være sånn. Det er en frivillig sak.
– Så retningslinjene fra 2011 er ikke absolutte?
– Jo, visst er de det.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
– Og der står det at man må gå til predikanten først?
– Ja, for å snakke om det og rådføre seg. Da blir det gitt råd etter retningslinjene. At hvis det er en klar sak, så er det foreldrene eller den foresatte til et barn som går videre. Vi anmelder aldri noe til politiet, vi er ikke part i saken.
– Men hvordan er dere sikre på at det ikke er noe i en sak?
– Det kommer fram i en samtale, og er vi i tvil, så gjør vi ikke noe mer. Da må rettsapparatet ta seg av det.
– Vil dere vurdere retningslinjene etter kritikken?
– Ja, det er klart at retningslinjene vil vi alltid vurdere. Men dette ble offentlig lørdag, og i dag er det bare søndag, sier Fagerjord.
LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg: - Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus
Få straffedømt
I alt har VG fått kunnskap om 47 historier fra kvinner og menn som alle hevder de er blitt utsatt for overgrep i barne- og ungdomsårene i løpet av de tre siste tiårene. Titalls personer er navngitt som overgripere, men av dem er bare et fåtall straffedømt.
Ifølge tall avisen har hentet inn, er det fra 1997 til 2014 anmeldt eller opprettet totalt 67 sedelighetssaker i kommunen med 1.941 innbyggere. Av disse sedelighetssakene ble 82 prosent henlagt.
En kvinne møter i november Tysfjord kommune i retten.
LES OGSÅ: Sentralbanksjefen om det å miste broren Knut Olsen, tidligere programleder i Dagsrevyen